Vi må ta tak i fremtidens utfordringer

Av Erna Solberg
- 24.des.2008 @ 11:12 - Kommentér
Vi avslutter nå et turbulent år i politikk og økonomi.

Finanskrise og krisepakker har fylt mediene i Washington, i Moskva, i Beijing ? og i Norge.
Men foreløpig har turbulensen for mange vært mest i mediene. Noen bedrifter har gått over ende, og arbeidsplasser har gått tapt. Både storsamfunnet og staten må stille opp for dem som er blitt rammet. De fleste har imidlertid sett krisen først og fremst i avisen og på TV, og i mindre grad hos seg selv og sine nærmeste.


Men for meg har finanskrisen og nedgangstidene vært hovedbekymringen hele denne høsten. Samtidig har krisen minnet meg om betydningen av Høyres sentrale verdier. I tiden som kommer, trenger Norge Høyre på sitt beste: Et troverdig og ansvarlig Høyre. Et Høyre som samarbeider om politiske resultater, i stedet for å legge opp til politisk spill. Et Høyre som tenker langsiktig og møter fremtidens utfordringer.

Krisens opphav ligger utenfor Norge og norsk politikk, i en blanding av for lite regulering av finansmarkedene, feil regulering, uklok politikk fra den amerikanske sentralbank, og umoralsk oppførsel av finansselskaper. Men etter at krisen oppsto, har jeg brukt tid på å tenke gjennom om dette kunne oppstått her hos oss. I Norge har vi hatt tverrpolitisk enighet om et annet og bedre reguleringsregime, og vi har bedre kontrollmekanismer. Og norske selskaper i hovedsak vært mer ansvarlig enn i en del andre land. Høyres verdier og politikk står seg godt i møte med de utfordringene en slik krisen stiller oss overfor.

Det kommende året vil vi trenge politikk for å møte konsekvensene av den globale nedturen. Og handling trengs: NHO melder at annenhver medlemsbedrift vurderer å nedbemanne i løpet av de tre neste månedene. Beslutninger om nedbemanninger tas allerede nå. Derfor har jeg vært skuffet over at Regjeringen venter så lenge med å komme med tiltak mot krisen. Først helt i slutten av januar vil den komme med sin pakke.

Vi ser allerede arbeidsledigheten komme i bygg og anlegg. Det tar tid fra vedtak gjøres til de får virkninger. Det skal planlegges og prosjekteres. Derfor burde regjeringen allerede nå ha kommet med tiltak for denne bransjen. Nå er det en fare for at tiltakene kommer for sent, og i verste fall kan de gjøre mer skade enn gagn. Hvorfor har det vært så maktpåliggende for Stoltenberg å vente?

Og SV kjemper med nebb og klør mot at pakken skal inneholde fornuftige skatteletter, eller endog en reversering av skatteøkningene de fikk inn i statsbudsjettet. Hvorfor er det så maktpåliggende å øke skattene akkurat nå?

Når vi nå skal finne tiltak for å møte krisen, er det også viktig at vi finner tiltak som er kloke også på lang sikt. Vi må vokte oss for å ta en medisin mot krisen som har bivirkninger som gir oss problemer senere. Derfor er ikke løsningen på krisen å øke offentlig sektor ubegrenset. Det vil svekke norsk konkurranseevne, næringsliv og velferd på sikt.

I stedet må vi ha fremtidens utfordringer i mente allerede nå. Fremtidens utfordringer handler om å være klare til å møte det 21. århundret: En globalisert verden hvor kunnskap blir stadig viktigere. Store klimautfordringer. En kommende eldrebølge, og voksende utgifter til et mer moderne helsevesen. Et Norge hvor for mange har havnet utenfor arbeidslivet.

Derfor vil Høyre møte krisen på en måte som styrker bedriftenes konkurranseevne, ikke svekker den. Dette er ikke tiden for å øke skattene på norske arbeidsplasser. Norsk konkurranseevne har svekket seg hvert år under den rødgrønne regjeringen, men fordi de globale konjunkturene har vært så gode, har mange ikke lagt merke til det. Men på sikt er denne utviklingen en trussel mot norsk arbeidsplasser og norsk velferd.

Og derfor vil Høyre møte krisen ved å styrke folks evne til å møte nedgangstider. En av de største farene ved nedgangstider, er nemlig at mennesker blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet, og ikke kommer inn igjen. I løpet av de siste årene har mange mennesker overvunnet barrierer for å komme inn på arbeidsmarkedet. Barrierer som språk, fysisk utviklingshemming, eller manglende utdanning. Mange av dem risikerer nå å skyves ut.

For meg er det helt avgjørende at vi har ekstra oppmerksomhet om dem i årene som kommer. Derfor vil Høyre sørge for bedre læring når folk trenger det, livet gjennom. Vi trenger en bedre skole, og det er Høyre garantisten for. Men vi trenger mer enn det: både ungdom og voksne trenger av og til ny kunnskap for å tilpasse seg utviklingen i samfunnet og i arbeidsmarkedet. Høyre vil samarbeide med bedriftene om kompetansebygging i bedriftene.

Vi må unngå at mennesker med arbeidsevne og -vilje skyfles ut og inn av offentlige kontorer når de aller helst vil være på en arbeidsplass.

Det nye året bringer mange utfordringer, ikke minst i økonomien. Men det bringer også mange muligheter. For oss politikere bringer det muligheten til å møte de vanskeligere tidene som nå kommer på en måte som tar tak i fremtidens utfordringer. Det er en utfordring jeg gleder meg til!

Jeg ønsker alle en god jul og et godt nytt år.


Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

desember 2008
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23
24
25 26 27 28
29 30 31        
             
hits