Vi trenger ikke mer skatt!

Av Erna Solberg
- 27.des.2007 @ 10:58 - Kommentér
Flere rød-grønne politikere har tatt til orde for økte skatter etter valget i 2009.

I Dagens Næringsliv for et par uker siden tok også professor Victor D. Norman til orde for det samme. Staten vil ikke klare å opprettholde og styrke nivået på offentlige tjenester uten å øke inntektene sine.

Det er nesten utrolig at en stat som bare de siste tre årene har økt skatteinntektene med 130 milliarder kroner, likevel trenger enda mer penger. Sannheten er at det er ikke penger det står på i vårt samfunn, men hender og hoder til gjøre jobben. For å løse det problemet mener jeg at økt skatt er et enkelt, men feilslått forslag.

Underlig av Senterpartiet
Det er underlig at noen av de ivrigste tilhengerne for økt skatt finnes i Senterpartiet. De mest sårbare bedriftene ligger i distriktene. Reiselivsnæringen og hjørnesteinsvirksomheter i lokalsamfunn tåler ikke veldig mye høyere skattesats. Men det er da også Normans poeng. Vi må gjøre mer arbeidskraft tilgjengelig for offentlig sektor, ved å ha færre ansatte i privat sektor. Skatt skal altså flytte arbeidskraft fra privat til offentlig sektor. Det finnes imidlertid andre og bedre løsninger.

Få flere i arbeid
En mulighet er å gjøre mer for å få flere i arbeid. 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet. Mange av dem vil og kan jobbe, men mangler den ekstra hjelpen og støtten som skal til for å gå fra trygd og passivitet til arbeid og aktivitet. Å øke skatten på arbeid vil bare gjøre det mindre lønnsomt å gå fra trygd til arbeid. Det må alltid lønne seg å jobbe, uansett. Det betyr at mange inntektsgrupper burde få mindre i skatt, ikke mer, slik Norman og andre nå foreslår.

Vi trenger flere hender for å løse de mange oppgavene vi står overfor både i privat og offentlig sektor. Løsningen er å gjøre det mer attraktivt å jobbe, styrke rehabiliteringstilbud, omskoleringsmulighetene og tilbudene om etter- og videreutdanning. Samtidig kommer vi ikke utenom en skjerping av krav og kontrollrutiner knyttet til uføretrygd.
Eldre arbeidstakere er en enormt viktig ressurs. I dag er det bare 20 pst av befolkningen som står i jobb helt frem til pensjonsalderen på 67 år. Nesten tre fjerdedeler av befolkningen har krav på tidligpensjon fra 62 år. De fleste av disse er ikke arbeidslivets slitere, men kontormedarbeidere som er friske, oppegående og ressurssterke. Den reelle pensjonsalderen i Norge er cirka 58 år. Det er ikke bærekraftig i et samfunn hvor den viktigste formuen vi har, er vår felles arbeidsinnsats.

Spesielt i offentlig sektor er det viktig at vi holder på kompetansen så lenge som mulig. De nærmeste årene vil 1500 realfagslærere forsvinne ut av skolen. Dette er ressurser vi må gjøre mer for å beholde, både gjennom tilrettelegging i arbeidssituasjonen men også ved å gjøre det mer lønnsomt å stå i jobb.
Det er et tankekors at alle Høyres forslag for å stimulere flere til å stå i jobb blir møtt med kollektiv nedstemming av regjeringspartiene i stortinget. Det er åpenbart lettere å gå inn for økt skatt for de som står igjen i jobb, enn å bidra til at flere jobber.

Fornye offentlig sektor
En annen mulighet er å effektivisere, modernisere og fornye offentlig sektor. De siste tyve-tredve årene har det skjedd en enorm forflytning av ressurser i offentlig sektor, fra forvaltning og byråkrati til tjenesteproduksjon. Det er bra, men enda kan det gjøres mer. Vi må sørge for at færre flytter papirer og at flere jobber med mennesker og tjenester der vi trenger dem mest, enten det er i skolen, helsevesenet, politiet eller eldreomsorgen. Denne muligheten er absolutt ikke uttømt selv om Victor Norman hadde ansvaret for modernisering i den forrige regjeringen.

Stikke hodet i sanden
Jeg er enig med Victor Norman i at vi må sikre en god offentlig sektor. Å unnlate å diskutere hvordan vi løser arbeidskrafttilgangen fremover er å stikke hodet i sanden, men det er ikke likegyldig hvilke virkemidler som brukes.
Økt skatt vil medføre mer sentralisering og raskere omstillingsprosesser, med fare for at flere skyves ut av arbeidsmarkedet og ikke over i andre jobber. Nyskapende bedrifter og gründere risikerer å få det vanskeligere. På veien vil mange enkeltpersoner oppleve store omveltninger i eget liv.

Høyres forslag gir mer velferd og bedre offentlige tilbud.


Les flere NA24-kommentarer her.

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

desember 2007
ma ti on to fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26
27
28 29 30
31            
hits