Syltynn finanssuppe

Av Erna Solberg
- 24.okt.2008 @ 13:04 - Kommentér

 

 Krisepakke, Ap-samrøre og banksjefbonuser røres daglig sammen av redaksjoner og politikere med behov for å overgå konkurrentene. Sjelden har det vært kokt så mye suppe på så få spiker. Vanlige folks behov for en trygg jobb å gå til og lavere boligrenter må ikke bli fortrengt av overfladisk spill. 

De siste ukene har vært dramatiske. Kanskje mer dramatiske enn det mange har tatt inn over seg. Vi har vært farlig nærme full utlånsstopp fra våre banker. Hvis en slik situasjon vedvarer uhåndtert hjelper det ikke om bankene er aldri så solide. Selv de mest solide banker vil vakle om innskyterne mister tilliten, tar pengene sine og stikker. Utlån til bedrifter stopper opp og folk vil ikke få utbetalt lønn. Nye bedrifter og arbeidsplasser vil ikke bli opprettet uten lån fra bankene. Det vil bli krakk i boligmarkedet når kjøperne ikke får lån. Mange som mister jobben vil oppleve at verdien av boligen med ett er lavere enn gjelden, og vil være gjeldsslave i overskuelig fremtid.

 

Politikere, bankvesen, organisasjoner og myndigheter må ha ett, og bare ett, mål for øye i en slik situasjon: Avverge krisen raskt og effektivt. Dessverre har mange vært opptatt av helt andre ting. La meg nevne noen avsporinger:

 

1)      Påstanden om at krisepakken er tilpasset DnB NOR. Ja, selvfølgelig er den det! DnB NOR er Norges største bank. Den har en tredjedel av alle personkundene i Norge og halvparten av alle bedriftskundene. Mange mindre banker er fullstendig avhengige av å kjøpe tjenester fra DnB NOR i sitt daglige virke. Stopper DnB NOR, stopper Norge. En krisepakke som ikke løste problemene for DnB NOR ville ført bedrifter og låntagere ut i svært dype økonomiske problemer. Påstander om at krisepakken ikke burde være tilpasset DnB NOR vitner om dårlig innsikt i sakens realiteter. Men selvsagt må krisepakken heller ikke virke konkurransevridende overfor andre banker, for vi er avhengig av at små og store banker i hele Norge fungerer.

 

2)      Påstanden om at kontakten mellom statsministeren og DnB NOR ikke burde funnet sted. Det ville vært helt galt dersom det ikke hadde vært kontakt mellom myndighetene og de berørte bankene i disse kritiske dagene. Dersom DnB NOR ikke hadde tatt kontakt, mener jeg det ville vært regjeringens, Norges Banks og Kredittilsynets fordømte plikt å etablere kontakten. Hvordan ellers skulle man kunne vite hvor alvorlig situasjonen reelt sett var? Hvordan ellers skulle man kunne forsikre seg om at krisepakken ville virke etter hensikten? Statsministeren burde vært mer profesjonell, utvist varsomhet og henvist banken til Finansdepartementet etter å ha lyttet til hva Bjerke hadde på hjertet. Både på grunn av personlig vennskap og på grunn av statens eierpost. Vi trenger en mer profesjonell eierskapshåndtering slik at ikke andre banker og bedrifter føler at staten blander regulerings- og eierskapsrollen. Men dette er uansett av begrenset interesse nå.

 

3)      Det er et soleklart forbud i norsk lov å handle i markedet på bakgrunn av innsideinformasjon. Hvorvidt DnB NOR har brutt loven etterforskes nå av de myndigheter som skal gjøre det. Stortinget og kontrollkomiteen har absolutt ingen rolle i etterforskningen av påstander om innsidehandler i norske banker. Skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt er helt sentralt i vårt demokrati. Det er ingen som helst grunn til å oppheve rettsstaten ? ei heller i denne saken.

  

4)      Påstanden om at bankene får låne gullkortet, derfor må staten bestemme banksjefenes lønn. En tabbe av Kristin Halvorsen ble fulgt opp av en ny tabbe av Siv Jensen. Kristin Halvorsens ?gullkort-bilde? skaper inntrykk av at pakken nærmest innebærer at bankene kan stikke 350 milliarder skattekroner i lomma. Det er fullstendig feil, og det var ikke klokt å bruke et slikt villedende bilde. Det som faktisk skjer er at skattebetalerne, mot betaling, gir en garanti for de aller sikreste utlånene i bankene. Skattebetalerne påtar seg altså en risiko som er tilnærmet lik null, får betalt for det, og får attpåtil lavere renter på boliglånet og tryggere arbeidsplasser. Det er altså en vinn-vinn-vinn-situasjon for den jevne nordmann!

 

Siv Jensen er blant dem som enten har blitt lurt av Kristin Halvorsens gullkort-bilde, eller som bedriver bevisst desinformasjon. Det har forledet henne til å begå ren sosialisme. Frp vil nå plutselig at staten skal diktere banksjefenes lønninger. Banksjefene bør selvsagt kjenne sin besøkelsestid, og avstå fra fete bonuser i en krisetid. Men Frp bør ikke legge seg til venstre for Sosialistisk Venstreparti i slike spørsmål. Et slikt krav fra myndighetene ville også medføre at hele krisepakken måtte utsettes, til stor skade for både arbeidsplasser og lånetagere.

 

Fremskrittspartiet har dessverre også falt for andre fristelser midt oppe i disse vanskelige tidene. Ulike trusler om å utsette behandlingen av krisepakken på grunn av kontakten mellom DnB NOR og regjeringen, samt lettvinte forsøk på å blande seg inn i bankenes rentefastsettelse, kan tyde på at partiet ikke har forstått alvoret. Hvis Frp hadde forsøkt seg på slike sprell i en regjering, ville resultatet blitt en katastrofal svekkelse av tilliten til norske myndigheter og norske banker.

 

Hvis vi kan få sortert ut de forholdene som er verdt én, maksimalt to, tabloide helsider, så står vi igjen med to viktige saker som nå må ha vår fulle oppmerksomhet:

 

1)      Sikre at krisepakken kommer på plass i dag slik at tilliten til bankene våre kan gjenopprettes. Det vil gi oss tryggere arbeidsplasser og lavere boliglånsrenter. Det må være helt klart at dersom solide norske banker fortsatt blir skviset, så vil storting, regjering og sentralbank være klar til å handle. Raskt, effektivt, forutsigbart og uten taktisk spill.

 

2)      Sikre at statsbudsjettet endres slik at det bidrar til flere, og ikke færre arbeidsplasser i private bedrifter. Regjeringens statsbudsjett var utdatert da det ble lagt frem. Det regnes nå med at ledigheten vil øke tre ganger så mye som det regjering trodde da den skrev budsjettet. Sviende skatteskjerpelser på arbeidsplassene i private bedrifter må nå erstattes med forsterkede incentiver til å investere og satse. På tross av at vi nå mer enn noen gang trenger arbeidsplassene i næringslivet, har de rødgrønne svekket næringslivets konkurranseevne hvert eneste år de har sittet i regjering. Ikke fordi at statskassa er tom og regjeringen trengte pengene. De har gjort det fordi regjeringen mener at slik bør det være. Denne politikken må forlates straks. Hvis ikke må regjeringen ta det hele og fulle ansvaret for tusener av mennesker som mister jobben, og kanskje også blir gjeldsslaver fordi de mister boligen sin i et fallende boligmarked. Høyre krever at skatteregningen på små- og mellomstore bedrifter og helt vanlige lønnsinntekter senkes, at det bygges mer veier og at det satses mer på kunnskap og forskning.

 

Prisen blir høy hvis vi feiler i disse to spørsmålene.


Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

oktober 2008
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23
24
25 26
27 28 29 30 31    
             
hits