Gir mer penger bedre kvalitet?

Av Erna Solberg
- 31.okt.2007 @ 11:50 - Kommentér
Regjeringen har lovet oss en kraftinnsats for helsesektoren. Diagnosen lyder for lite penger. Resepten som skrives ut er økte bevilgninger.

Spørsmålet er om Sylvia Brustad og regjeringen stiller den riktige diagnosen.

20 000 i sykehuskø
Det er ikke nødvendigvis slik at helseforetakene ikke trenger mer penger, men det må være lov å stille spørsmål ved om det er for lite penger som gjør at sykehuskøene vokser og underskuddene øker. I 2008 er det satt av 84 milliarder kroner til helsetjenester. Samtidig er det akkumulerte underskuddet for helseforetakene 18 milliarder kroner.

I de fire første årene etter sykehusreformen gikk antallet i helsekø ned med 20 000 per år. Nå øker køen like mye som den i de foregående årene gikk ned. Samtidig har bevilgningene aldri vært større. Hvordan er det mulig?

Ideologisk kamp
Det er flere årsaker. Regjeringen har en bevisst og villet strategi for å bygge ned private tilbud. Det har en klar negativ konsekvens for tilbudet, noe også divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet har påpekt. 85 000 behandlingsdøgn er kuttet innenfor rehabilitering etter at regjeringen kom til makten. Resultatet er at flere står i kø for å få rehabilitering og at gode fagmiljøer rundt omkring i landet er i ferd med smuldre opp.

Regjeringens ideologiske kamp mot private tilbud vil føre til at pasienter som har god økonomi får rask helsehjelp, mens alle andre må vente i en voksende offentlig helsekø. Når helsepolitikken overlates til imperiebyggerne i de regionale helseforetakene, blir resultatet at pasientens valgfrihet og tilgjengelighet til helsetjenester blir dårligere. Vi får et klasseskille der de med god økonomi kan benytte private tilbud. De andre må vente.

Avskaff helseforetakene
Dagens organisering i fire regionale helseforetak er ikke god. Den innebærer mer byråkrati som gir treghet i systemene, dårligere ressursutnyttelse og penger brukt på administrasjon som heller kunne vært brukt direkte til pasientbehandling. Helsevesenet trenger mindre byråkrati, bedre samhandling mellom kommunenes tilbud og helseforetakene, klarere eierskap og tydeligere ledelse.

Manglende samhandling rammer særlig pasienter som har behov for tjenester fra flere nivå over tid. Vi vet behovet vil øke i årene fremover, og at konsekvensene vil være unødige og gjentagende sykehusinnleggelser og et svekket tilbud til pasientene.

Kvalitet er mer enn penger

Kvalitet handler om faglig standard på tjenestene. Om hvordan vi blir møtt når vi trenger hjelp. Hvilke kvalitetssystemer som eksisterer. Og hvordan sykehusene jobber for å håndtere feil og mangler underveis. Det må derfor etableres gode systemer for innrapportering og håndtering av feil og mangler, slik at det ikke skjer igjen.

Men fremtidens helsepolitikk handler også om prioritering. Vi forventer stadig mer av tjenestene, og stadig bedre og mer avansert behandling for flere og krevende lidelser. Kravene til kvalitet og individuell oppfølging vil øke i fremtiden. Vi kommer til å bli presset til å prioritere. Det innebærer også å prioritere noe ned. Er det for eksempel riktig at 1 million nordmenn faller inn under en skjermingsordning for dem med høye sykdomsutgifter? Da den ble innført var det bare 60 000 som var omfattet av ordningen.

Jeg mener helsevesenet har store oppgaver som må løses i årene som kommer. Høyre tar utfordringen på alvor og har invitert fagfolk og tillitsvalgte til helsepolitisk seminar.

Kanskje regjeringen også burde ta seg en tur innom Høyres Hus neste helg?

Borgerlig samling mot Jens

Av Erna Solberg
- 03.okt.2007 @ 12:46 - Kommentér

Venstre er mer opptatt av hvem de ikke skal samarbeide med, enn av hva man skal samarbeide om. Jeg mener det er å begynne i helt feil ende. Det viktigste er å bli enige om de viktige hovedlinjene i politikken, som kan samle et bredest mulig borgerlig flertall bak seg.

Hvis ikke risikerer vi fire nye år med Jens Stoltenberg som statsminister. Det kan ingen av de borgerlige partiene slå seg til ro med.

I en rekke viktige spørsmål står alle de borgerlige partiene nærmere hverandre enn Arbeiderpartiet. Venstre er ikke noe unntak i så måte. Vi er opptatt av at enkeltmennesker og familier skal få større frihet og mer ansvar til å skape sin egen fremtid og leve livet slik de ønsker det selv. Det gir et mangfold som i seg selv er berikende for et samfunn. Vi er opptatt av at det er svært mye som ikke bør være politisk styrt, finansiert og motivert. Skattefinansiert velferd er rett nok nødvendig, men helt utilstrekkelig for å skape gode liv.

Vårt felles mål
Det er her Lars Sponheim burde starte. Vi har et felles mål om å fjerne den sittende regjeringen. Hva kan partiene på ikke-sosialistisk side være enige om? Fremskrittspartiet støttet tre av fire budsjetter som den forrige regjeringen la frem. Det tyder på at det er grunnlag for dialog med hensikt om å bygge samarbeid sten for sten frem mot 2009. Så vil det vise seg om man klarer å bli enige om spiselige løsninger der vi er rykende uenige. Men når Arbeiderpartiet klarer å bli enige med protestpartiet SV, så er det grunn til å gi et samarbeid mellom de fire borgerlige partiene en sjanse.

Vi samarbeider nå
Sannheten er at de borgerlige partiene allerede samarbeider tett om en rekke saker i Stortinget. Det viser at det er et reelt rom for samarbeid. Innen skatte- og avgiftspolitikken har de fire partiene fremmet flere felles forslag. I næringspolitikken er vi enige om de viktigste hovedprinsippene, som for eksempel konkurransepolitikken, statlig nedsalg i de fleste bedrifter og behovet for langsiktige og gode rammevilkår for små- og mellomstore virksomheter.

Enige om kunnskap
Kunnskapspolitikken er også et område der de borgerlige partiene står hverandre svært nær. Partiene var enige om Høyres reformer som ble gjennomført i forrige periode, og stiller seg også bak de fleste forslag som relaterer seg til bedre kvalitet, høyere krav og større kunnskapsfokus fra grunnskolen til høyskoler og universiteter.

Vi har vært enige om viktigheten av frivillighet på ulike samfunnsområder og vi står samlet om en pragmatisk holdning til bruk av private og frivillige løsninger der det kan gi brukerne et bedre tilbud og muligheten til å velge et tilbud som passer for dem.

Vi må prøve
Lars Sponheim bekymrer seg mye over de saksområdene der sentrum og Høyre står alene mot Frp. Det er naturligvis ikke gitt at vi blir enige, men det vet man ikke før man prøver. Sponheim bør også huske på at alle partier har noen standpunkt der de står mutters alene. Sjansen for å få fullt gjennomslag i slike saker, er som regel små. For eksempel vil Oslo Venstre dele ut heroin til narkomane og Fremskrittspartiet vil bruke mange titalls milliarder utover handlingsregelen fra Statens pensjonsfond ? Utland, også kjent som oljefondet. Det vil ingen av partiene få gjennomslag for.

Mye å snakke om
Jeg mener vi har mye å snakke om på borgerlig side. Situasjonen er at alle vil samarbeide med Høyre, men ingen vil samarbeide med hverandre. Det betyr simpelthen at en borgerlig regjering i 2009 krever et sterkt Høyre som kan bygge bro på borgerlig side, og sørge for at vi står samlet om noen grunnleggende hovedtrekk som kan gi en borgerlig regjering med en sterkest mulig forankring i Stortinget.

Frem mot 2009 er det ikke bare sentrum som må gi Frp en sjanse. Det er like viktig at Frp kommer sentrum i møte ved å vise i praksis at det er grunnlag for et politisk samarbeid også der partiene står lengre fra hverandre. Å gjensidig plukke på hverandre bidrar ikke til noen av delene.





 


Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

oktober 2007
ma ti on to fr
1 2
3
4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30
31
       
             
hits