Hvor stor skal skatteregningen være?

Av Erna Solberg
- 06.aug.2008 @ 14:52 - Kommentér

Den siste tidens debatt om fremtidens velferdsstat har vært uvanlig smal. Mange har bedyret at økt skatteregning er eneste måte å sikre fremtidens velferd på. En slik tilnærming til debatten undergraver fremtidens velferdsstat.

Det er flere spørsmål som må drøftes før en slik konklusjon kan trekkes. Hvor stor skatteregning tolerer folk? Hvorfor skal ikke offentlig og privat sektor samarbeide mer om effektive og lønnsomme løsninger? Hvordan skal vi drive verdiskapning i fremtiden? Kan offentlig sektor forbedres?


158 milliarder!
Siden 2005 har skatteinntektene økt med formidable 158 milliarder. Det vil si at regjeringens skatteøkninger bare er blåbær sammenliknet med hvor mye den offentlige kaken har vokst. Grunnen til at skatteinngangen er så mye høyere er at arbeidsledigheten er kraftig redusert, og vi er inne i en økonomisk høykonjunktur.

Selv om det kan virke gunstig å ta mer skatt fra lønnsomme bedrifter med dagens økonomiske situasjon, så vil det snu seg fort når motgangen en gang kommer. I fremtiden er det avgjørende av vi får flere som nå er i utenforskap inn i arbeidslivet, og det er viktig at flere står lenger i arbeid. Derfor har Høyre blant annet foreslått å ta mindre skatt fra personer mellom 62 og 67 år.



Dette er første signal på at det å øke skatteregningen for folk flest ikke er veien å gå for å øke inntektene til staten ? tvert i mot ? erfaring og forskning viser at å la folk beholde mer av pengene sine selv motiverer til arbeid. Spesielt lavlønte og kvinner jobber mer. Dagens velferdsstat avhenger ikke av skatteinntektene alene, den avhenger vel så mye ? om ikke mer ? av at vi har flest mulig hender i arbeid. Da er økt skatteregning dårlig resept.


Desto viktigere er det å legge til rette for et næringsliv som fortsatt kan tilby rikelig med arbeidsplasser, som kan konkurrere i et globalt marked, og som i kraft av det har høy skatteevne. Et solid næringsliv er viktig også for å rekruttere toppstudenter fra inn og utland, og for å sammen med norske høyere utdanningsmiljøer drive internasjonalt fremragende forskning og utvikling. Et godt norsk utdanningssystem, fra grunnskole til universitet og høyskole, er også avgjørende for at norsk næringsliv har en base å rekruttere fra.


Mer på vei
Et samlet entreprenørmiljø var tidligere denne uken ute og sa at klattbygging av vei de siste årene har kostet oss 10 mil med full 4-felts motorvei. Ved å bygge lengre veistrekninger i gangen med prosjektfinansiering kunne man redusere kostnadene med 20 %, og bygge mer vei samtidig. Dette er bare et eksempel som viser at offentlig-privat samarbeid vil lønne seg ? både for Norge, og for byggherrene. Vi må tenke nytt om hvordan vi skal løse fellesskapsoppgavene effektivt og lønnsomt, før vi skrur opp skatteregningen.


Fjern fylkeskommunen
I Norge med litt over 4,5 millioner innbyggere har vi tre forvaltningsnivåer. Staten, 19 fylkeskommuner, og 430 kommuner. Det gjør at en del kommuner må samarbeide om å levere grunnleggende velferdstjenester til innbyggerne sine ? oppgaver som de er lovpålagt å tilby. Dette gir et dårligere tilbud til befolkningen, og i tillegg er det unødvendig dyrt og inneffektivt. Høyre ønsker derfor å fjerne fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og vi håper flere kommuner vil slå seg sammen. Det levner liten tvil om at byråkratiet og skjemaveldet i Norge kan minskes.


Vi vil modernisere det offentlige
Høyre er et moderniseringsparti. Vi ønsker å modernisere offentlig sektor, vi ønsker å ha et fremtidsrettet næringsliv, og vi ønsker et skattenivå som er fornuftig for både privatpersoner og næringsliv. Under den rødgrønne regjeringen har det vært fire tapte år for modernisering, fornying og avbyråkratisering. Da kan vi ikke snakke om økt skatteregning. Det er respektløst ovenfor alle de som går på jobb og sammen driver landet fremover.


Behovet i Norge er ikke å øke skatteregningen, det er å modernisere offentlig sektor, og samarbeide mer med private for å skape gode løsninger. Slik sikrer vi fremtidens velferd!


Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

august 2008
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5
6
7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31
             
hits