Fra trygd til arbeid!

Av Erna Solberg
- 08.aug.2007 @ 11:47 - Kommentér
700.000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet. Det er først og fremst en tragedie for alle dem som både ønsker og kan jobbe, men som av ulike grunner ikke finner en naturlig rolle i kunnskapssamfunnet som har utviklet seg over tid.

Det er imidlertid et like stort problem for samfunnet i en tid der vi både mangler arbeidskraft og opplever at viktige samfunnsoppgaver må nedprioriteres fordi store ressurser brukes på å holde mennesker i passivitet fremfor å bidra til at flere kommer i aktivitet og jobb.

Sliter uten arbeidskraft
Jeg har de siste dagene fartet rundt i Møre og Romsdal. I Ålesund hadde jeg møter med bedriftsfolk som sa at det som holdt dem tilbake nå var mangelen på arbeidskraft.

I Haram møtte jeg Høyres ordførerkandidat Bjørn Sandal, som gledet seg over at gode tider i næringslivet gjorde det økonomisk forsvarlig å bygge nytt eldresenter og kulturhus, men at mangelen på arbeidskraft kom til å bli en utfordring. Lyspunktet var at polakker og tyskere hadde flyttet til kommunen for å jobbe.

I Midsund traff jeg Høyre-ordfører Helge Orten som oste av optimisme på vegne av den lille øykommunen vest for Molde; også her går det bra med fiske, oppdrett og industri, men de er redd kommunen stopper opp fordi det er så mange ledige jobber som ikke kan fylles.

Gjør ikke stort
Små og store virksomheter landet rundt, enten de er offentlige eller private, skriker etter arbeidskraft. Hva gjør Bjarne Håkon Hansen for å få flere mennesker fra forsørgelse til deltakelse? Det er dessverre ikke stort.

I en tid der vi bør jobbe for å få flere i arbeid, for deres egen og samfunnets del, så venter Regjeringen på at sammenslåingen av trygdeetaten, arbeidskontoret og sosialkontoret skal begynne å virke. NAV-reformen er viktig nok, men det bør ikke være noe hinder for omsette store mål i konkrete tiltak og reelle resultater allerede nå.

Nytt klassesamfunn
Det er i ferd med å utvikle seg et nytt klassesamfunn i Norge. Ikke mellom dem som tjener lite og dem som tjener mye, men mellom dem som er i arbeid og dem som ikke er det. Noe av problemet er den sosialdemokratiske velferdsmodellen.

Arbeiderpartiets mål med velferdsstaten har alltid vært at flest mulig skal være avhengig av den. Høyre har det stikk motsatte synet. Målet med velferdsstaten må være å hjelpe flest mulig til å greie seg selv, ta sine egne valg og realisere sine drømmer og ambisjoner fritt fra en offentlig tvangstrøye. Derfor må velferdsstaten innrettes slik at den blir mer for dem som trenger det mest.

Halvere sykefraværet
For det første må vi gjøre mer for dem som er syke. Vi må forhindre at et midlertidig problem fører til permanent utenforskap - spesielt for de unge. Sykefraværet i Norge er dramatisk høyt. Høyre vil halvere det.

Får å få til det må vi stille strengere krav til legene som sykemelder, innføre aktivitetsplikt i sykelønnsperioden, øke bruken av graderte sykemeldinger, satse langt mer på rehabilitering i både offentlig og privat regi og gi mennesker som tar utdanning med attføring de samme rettighetene som andre studenter. Ikke minst mener vi at det bør innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og -forsikringer.

Det skal lønne seg å jobbe
For det andre må vi satse langt mer på å bygge opp basiskunnskapene til de mange som som sliter med lese- og skriveproblemer.

For det tredje må vi innføre et prinsipp om at det alltid - alltid - skal lønne seg å jobbe! Det gjør det dessverre ikke i dag. Enkelte trygdemottakere må tjene over 300.000 kroner for at det skal lønne seg å jobbe. Skatt på lavere og mildere inntekter må ned, og enkelte stønader må beholdes i en overgangsfase.

For det fjerde må det kun være dem som har rett på trygd som får trygd. Rutinene for å hindre urettmessig utbetaling må strammes kraftig inn. Trygd skal forbeholdes dem som trenger det - ingen andre.

Velferdssamfunnet i Norge er ikke først og fremst tuftet på olje og gass, men på arbeidsinnsatsen til dem som bor her. I lengden kan vi vanskelig leve med at så mange som 700.000 står utenfor arbeidsmarkedet, og spesielt ikke hvis det blant dem finnes folk som åpenbart har gode evner som kan komme fellesskapet til gode.

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

august 2007
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7
8
9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    
             
hits