Vi trenger lærere som vet hva pi er!

Av Erna Solberg
- 31.jul.2009 @ 09:43 - Kommentér

Høyre har lenge kjempet for å få flere gode lærere til skolen. Derfor har vi foreslått både strengere krav til opptak ved lærerhøyskolene, bedre utdannelse, og bedre betingelser for lærere. Bare slik kan vi gjøre det mer attraktivt å bli lærer, bare slik kan vi rekruttere de beste.

 

Å sørge for flere gode lærere er det viktigste vi kan gjøre for å få en bedre skole. Dette synet bygger på en grunnleggende erkjennelse om tilstanden i dag: Vi rekrutterer ikke mange nok av de beste i dag.

 

Den rødgrønne regjeringen evner ikke å ta tak i denne utfordringen. Siste runde med opptak til lærerhøyskolene viser at den rødgrønne regjeringen ikke får det til. Nylig kunne NRK melde at 44 prosent av alle søkerne i år ikke oppfylte kravene til lærerutdanningen. Kravene består i at man skal ha minst karakter 3 i matematikk og norsk fra videregående, og minst 35 studiepoeng.

 

Tallene - at nesten halvparten ikke tilfredsstiller kravene - kommer på tross av, eller kanskje heller på grunn av, en kampanje for å øke rekrutteringen til læreryrket. Kampanjen har ført til flere søkere - men det ser ut som nesten hele økningen består i ukvalifiserte søkere.

 

Rekrutteringskampanjen har en liten videotest man kan ta. Jeg har selv prøvd den ut. Nesten uansett hva man svarer, blir resultatet av testen at «du har det i deg» til å bli lærer. Hvis man for eksempel svarer at man ikke vet hva pi er - selv gitt svaralternativer - ender testen med at man får høre at man har «mye omsorg og empati», og at det er akkurat det den norske skolen er på jakt etter.

 

Jeg vil ikke henge ut denne kampanjen spesielt, den har også mye bra ved seg. Problemet er ikke at Kunnskapsdepartementet er med på kampanjer for å rekruttere lærere - problemet er at dette er typisk for en rødgrønn regjering som ikke tør stille krav, ikke tør kalle en spade en spade. Vi må kunne si at for å bli lærer i Norge, skal du faktisk kunne en hel del. Og du er ikke utlært, det må faglig oppdatering til  gjennom etter og videreutdanning

 

For å få flere gode lærere trenger vi konkret politikk. En kampanje kan aldri erstatte reell politikk. Høyres virkemidler er klare: Vi vil innføre en kompetansepott ved lønnsoppgjørene i offentlig sektor, som vil bidra til økt lønn for lærerne. Vi vil heve opptakskravene til norsk og matematikk for lærerutdanningen. Vi vil innføre et femte år i grunnskolelærerutdanningen, som skal være et obligatorisk praksisår med lønn. Praksisen må bestås for å bestå utdanningen. Og vi vil innføre en ordning med sertifisering av lærere knyttet til gjennomføring av etter- og videreutdanning for lærerne.

 

Til sammen vil disse tiltakene bidra til å heve respekten og statusen til læreryrket. I dagens globaliserte samfunn med kunnskapssultne nasjoner over hele kloden er det viktigere enn noen gang  at  læreryrket igjen blir ett statusyrke i Norge. Læreren er det viktigste for å bedre skolen, viktigst for at barn får mer utfordringer og noe å strekke seg etter.

 

Vi kan ikke svikte barna våre bare fordi det kan oppleves som ubehagelig å stille krav, eller fordi det er ubehagelig å si ting som de er. Barna våre trenger lærere som vet hva pi er. Det er like sikkert som at to og to er fire.


Over 250 000 i helsekø

Av Erna Solberg
- 10.jul.2009 @ 12:18 - Kommentér
Jens Stoltenberg sier ofte at forskjellen mellom Høyre og Ap er valget mellom skattelette og velferd. Forrige uke kom nye tall som viser at dette er retorikk uten reelt innhold. Hva er mer velferd enn å få behandling når man trenger det?

De nye tallene viste at både antallet som står i kø hadde økt siden for ett år siden og ikke minst at tiden folk står i kø også har økt. 


Det er en kjent sak at vi i forrige regjering reduserte skattene både for næringsliv og vanlige folk. Men vi reduserte også helsekøen, den gikk ned med 70 000 sist gang vi satt i regjering. Dette greide vi fordi vi satte pasienten i fokus. For oss var det viktigste at pasienten fikk rask behandling, ikke om behandlingen foregikk ved en privat eller offentlig klinikk. Ved å ta i bruk all ledig kapasitet i norsk helsevesen så sørget vi for en bedre behandling av pasienter, slik at flere mennesker ble kvitt sine helseplager, mange av dem kunne også komme raskt tilbake i jobb.


En effektiv helsepolitikk forutsetter vilje til å ta i bruk alle gode krefter. Dessverre synes ikke den nåværende regjeringen å være villig til det, fra 1. styringsår har de instruert helseforetakene om å kjøpe mindre privat. Følgene av en slik politikk ser vi nå resultatet av ? over 250.000 i kø og køen har økt med 50.000 under denne Regjeringen.


Det har ikke manglet på penger - ingen regjering har noen gang hatt mer penger å bruke enn denne regjeringen. Og de har, som den forrige, brukt mye mer penger på helse enn tidligere. Det de har manglet, er ideer og vilje til å gjennomføre en bedre politikk.


Det paradoksale ved regjeringens politikk er at virkningene av denne er en storstilt privatisering av norsk helsevesen, ettersom etterspørselen og viljen til å betale for private alternativer er stor - for dem som har nok penger. Helsepolitikken til regjeringen fører til et klassedelt helsevesen hvor de ressurssterke kan kjøpe seg fri, mens de som ikke har så mye penger igjen etter å ha betalt skatten, er tvunget til å vente i kø, fordi vi har en helseminister som nekter å ta i bruk ledig kapasitet.


Det er for så vidt ingen grunn til å moralisere over dem som har råd og velger å kjøpe private tjenester. God helse er noe de fleste av oss er villig til å prioritere. Problemet er ikke dem som velger å kjøpe seg fri, problemet er regjeringens politikk. 

Høyres løsning er at staten, gjennom skattebetalerne, skal betale for både offentlig og private alternativer. På den måten vil det ikke være lommeboken som avgjør, men hvorvidt det er ledig kapasitet. Vi bør også se på muligheten for å ta i bruk utenlandske behandlingstilbud som en større del av det norske helsevesen, slik at norske pasienter tilbys det best mulige tilbud gjennom økt kapasitet og bedre kvalitet.


Norsk helsevesen står overfor store utfordringer i tiden som kommer, det er mye som må gjøres med helsevesenet. Høyre har fremmet en rekke helseforslag i Stortinget i vår som omhandler både opptrappingsplan for rehabilitering, et helhetlig kvalitetsikringssystem for sykehusene, en nasjonal helseplan bl.a. med ambisjon om å få en bedre og mer langsiktig økonomisk planlegging i sykehusene., Vi har foreslått oppbygging av telemedisin og å flytte mer av helsetjenestene nærmere pasienten. Hovedintensjonene i samhandlingsarbeidet ligger inne i våre forslag. Alt dette er viktige og store utfordringer for helsevesenet, til sammen innebærer forslagene at Høyre i motsetningen til regjeringen har en strategi for hele helsevesenet, ikke bare en delvis reform.


Men selv om helsevesenet har mange utfordringer og det er mye vi må gjøre så er det for dumt å tvinge over 250 000 pasienter til å stå i kø fordi man lider av privat allergi, slik denne regjeringen til gangs har bevist at den gjør.


Økte skatter og 50.000 flere i helsekø er vel ikke velferd, Jens?


Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

juli 2009
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9
10
11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30
31
   
             
hits