Høyere ambisjoner, Djupedal!

Av Erna Solberg
- 11.jul.2007 @ 12:03 - Kommentér
- Jeg har i mange år prøvd å bli mer ydmyk, uttalte kunnskapsminister Øystein Djupedal til VG 27. mars. Det har han åpenbart lykkes godt med.

Til VG 27. mai innrømmer han at SV «nok til tider tatt litt for lett på dette med kunnskap. Vi har kommet til en kollektiv erkjennelse om at vi har valgt feil ved ikke å stille krav. Barn må lære å lese.»

En selvfølge
For de aller fleste er det en selvfølge at barn må lære å lese. Det er svært gledelig at også kunnskapsministeren er kommet til den erkjennelsen. Skolen er det viktigste verktøyet vi har for å bidra til sosial utjevning, like muligheter og realisering av barns ambisjoner senere i livet.

Kunnskap i skolen er også vårt fremste verktøy i kampen mot utenforskap senere i livet. 400.000 nordmenn i voksen alder mangler i dag grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. 750.000 nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet. Det er en kostnad for samfunnet, men først og fremst en tragedie for alle dem som ønsker å bidra, men som ikke har fått en ny sjanse. En god skole kan forhindre at flere faller utenfor.

Sent, men godt
Når regjeringen sier den vil prioritere kunnskap i skolen er det derfor grunn til å glede seg. Sent, men godt, Djupedal! Problemet er at regjeringen ikke følger opp i praksis.

I revidert nasjonalbudsjett hadde regjeringen valget mellom en ekstra mattetime eller et eple til barna. Jeg er ikke redd for å si at foreldre og foresatte har ansvaret for barnas kosthold og at skolen har ansvaret for matematikkundervisningen. Regjeringen har åpenbart en annen oppfatning.

Heldagsskole
Høyres forslag til mer kunnskap i skolen griper inn i alle ledd av undervisingen. Vi har foreslått en gradvis utvidelse av timetallet slik at vi på sikt får en heldagsskole. De første årene må enda større innsats settes inn for å forbedre de grunnleggende ferdighetene innen lesing, skriving og regning. Det legger grunnlaget for all annen læring senere i livet.

Regjeringen sier også at den vil satse på en heldagsskole, men har likevel stemt ned alle forslag om å øke timetallet. I virkeligheten har den iverksatt et forsøksprosjekt der 9 av 431 skoler er med. Departementets definisjon av heldagsskole er 3,5 ekstra skoletimer i uken. Det betyr at Osloskolen, der Høyre har styrt de siste ti årene, allerede har flere timer enn det regjeringen mener er en heldagsskole!

Sats på læreren!
Men selv om man utvider timetallet, så er det ikke sikkert at elevene lærer mer.

Norge er allerede i dag et av de landene i verden som bruker mest ressurser på skole. Likevel er resultatene middelmådige. Hvis vi skal realisere målet om kunnskap i skolen må vi satse mer på læreren. Alle som har gått på skolen vet hvor viktig læreren er. Lærerens evne til å formidle et fag, lærerens evne til å skape læringsro i klasserommet og lærerens kunnskaper. For det er slik at kunnskap i fagene man underviser er nødvendig for å få elevene til å forstå dem og ha lyst til å lære dem. Skal du få elever til å forstå matematikk, så må du selv ha forstått. Skal du lære elever fremmedspråk, bør du være stø i det samme selv.

Når 50 prosent av elevene fra 5. klassetrinn og oppover i elevundersøkelsen sier at de ikke føler de må strekke seg faglig i ett, flere eller alle fag, så er det ikke så rart at vi har mye uro i klassene. I et samfunn hvor kunnskapskravene bare vil øke på i arbeidslivet, hvor evnen til å lære nye ting blir ennå viktigere - da er lærerne utrolig viktige for alle, men mest for de som har foreldre som ikke er svært ressurssterke.

Kunnskapsløftet
I dag har vi mange gode lærere, men også mange som ikke er faglig gode nok, eller som mangler autoritet i klasserommet - hvor uro tar for mye av undervisningstiden.

Gjennom kunnskapsløftet la Høyre i regjering grunnlag for tidenens etterutdanningsløft for lærere fra2005 til 2008, men vi vil mer .Vi ønsker å forsette fra til 2011 med den kraftige satsingen på etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne. Da kan vi stille høyere krav til kompetansen hos den enkelte lærer og på den enkelte skole.

Regjeringen har senket ambisjonene for mange deler av kunnskapssamfunnet, det kuttes i høyere utdanning, forskningsambisjonene reduseres og bevilgningene stagnerer - når de skulle vokse. Også i skolen senkes ambisjonene. To fremmedspråk blir i Norge, i motsetning til i de andre europeiske landene, ikke obligatorisk. Og vi ser verken noen plan for lærerrekruttering eller etter- og videreutdanning for lærere.

Norsk barn har rett og slett ikke tid til politikere som har så lave ambisjoner for deres fremtid som dagens regjering.

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

juli 2007
ma ti on to fr
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10
11
12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30 31          
hits