Tid for handling

Av Erna Solberg
- 16.mai.2007 @ 12:04 - Kommentér
Vi begår en unnlatelsessynd hvis vi ikke iverksetter effektive tiltak for å bekjempe utslippene av klimagasser.

FNs klimapanel har trukket sine konklusjoner. 2000 av verdens fremste klimaforskere mener det er mer enn 90 prosent sannsynlighet for at klimaendringene både er reelle og menneskeskapte. De menneskelige konsekvensene kan bli svært store hvis klimaforskerne får rett.

Det hjelper lite å ha store ambisjoner hvis ikke man omsetter dem i konkrete tiltak som fører til reelle resultater. Regjeringen er så langt kjent for å love mye og levere lite. Det er ikke et godt utgangspunkt, men jeg har likevel tro på at vi skal få til et klimaforlik i Stortinget som bidrar til å redusere utslippene kraftig. Det skal ikke stå på Høyre.

Reell endring hjemme
Globalt står vi overfor en enorm utfordring. Hver uke åpnes det i snitt ett kullkraftverk i verden, halvparten av dem i Kina. Ingen av dem har rensing. Det er bekymringsfullt. Derfor har det mye for seg å investere i rensetiltak ute gjennom kvotekjøp, men det bør aldri bli noe mer enn et supplement til reell endring her hjemme. Hvis ikke vi, i et av verdens rikeste land, klarer å produsere, leve og forbruke mer klimavennlig - hva er da sjansen for at langt fattigere land enn Norge vil klare det? På lengre sikt vil det være et viktig bidrag til utviklingen i fattige land at vi endrer vårt samfunn i klimavennlig retning gjennom å ta i bruk ny teknologi, stille strengere krav og oppmuntre til miljøvennlig adferd.

Jeg mener det bør være en selvfølge at Norge, med vår nesten unike tilgang på vann, vind og bølger, er selvforsynt med fornybar energi. Derfor er et av våre krav til et klimaforlik at satsingen på ny fornybar energi trappes kraftig opp. Øker vi støtten til ny fornybar energi tilstrekkelig, så kan det utløse opp mot 30 Twh. Det tilsvarer 50 Alta-kraftverk!

Vi foreslo en ordning med såkalte grønne sertifikater, en støtteordning for ny fornybar energi, som Regjeringen skrotet. I stedet fikk vi et puslete fond for fornybar energi. Vårt krav til et klimaforlik er at Regjeringen velger en av to løsninger: Enten å doble størrelsen på fornybarfondet fra 20 til 40 milliarder kroner innen 2009; eller at produsenter av ny fornybar energi får tilbakeført det kundene betaler i el-avgift som en direkte støtte til produksjonen. At de rett og slett veksler inn el-avgiften i økonomisk støtte.

Blågrønn energirevolusjon
Med en av disse støtteordningene kan vi de neste årene utløse en bølge av ny fornybar energi. Da snakker vi virkelig om en blågrønn energirevolusjon - og noe mindre bør vi ikke ha ambisjoner om! Skal vi nå klimamålene og beholde industrien kan vi ikke tenke smått, slik regjeringen nå gjør. Satsing på fornybar energi er god miljøpolitikk, det er god næringspolitikk og det er god distriktspolitikk - derfor er dette et krav regjeringen ikke kommer utenom i et klimaforlik.

Det er selvfølgelig ikke det eneste som må ligge i et klimaforlik.

Vi må supplere kommunale krav med nasjonale tiltak for å tilrettelegge for økt bruk av fjernvarme, jordvarme, solenergi og biobrensel og vi må tenke helt nytt om hvordan vi forflytter oss, med en langt bedre utnyttelse av alternative drivstoff og energibærere, som biodrivstoff, etanol, gass, hydrogen og elektrisitet. Vi må vrake gamle forurensende biler og kjøpe nye miljøvennlige biler. En raskere utskifting av bilparken er en forutsetning for en mer klimavennlig transportsektor. Da holder det ikke å bare legge om avgiftene - de må også ned! Jeg mener vi også må vurdere muligheten for å bygge ut høyhastighetstog som kan erstatte flytrafikken mellom de største byene i Norge og Norden.

Men vi kommer heller ikke utenom at klimakampen starter lokalt, med hva hver og en av oss kan gjøre og med hva kommunen kan gjøre. Kollektivtrafikk, effektiv arealplanlegging, økt bruk av fjernvarme, jordvarme og biobrensel samt en mer miljøvennlig bilpark bør være en selskreven begynnelse.

Jeg har tro på at vi kan løse klimakrisen. Men det kommer ikke til å skje av seg selv.

Tiden er kommet for å handle!

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

mai 2007
ma ti on to fr
  1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15
16
17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31      
             
hits