Høyre prioriterer kunnskap

Av Erna Solberg
- 16.apr.2009 @ 09:54 - Kommentér
I påsken kom en undersøkelse, bestilt av Arbeiderpartiet, som viste at nordmenn har større tiltro til de borgerlige partiene enn til de rødgrønne partiene når det gjelder skolepolitikken.

Undersøkelsen viser også at skolepolitikk er den viktigste saken for velgerne. Jeg er helt enig: Ingenting er viktigere for landets fremtid enn kunnskapen til de menneskene som skal bo der ? nemlig våre barn.

Hva vi gjør med skolen i dag, vil ha store konsekvenser for hver enkelt elev som begynner på skolen nå, og for hennes eller hans muligheter i livet. Det er avgjørende for om fremtidens Norge vil være en kunnskapsøkonomi eller ikke. Det er avgjørende for om fremtidens velferdsstat vil være bærekraftig: En dårlig skole skaper elever som risikerer å falle permanent utenfor arbeidslivet. En god skole er den beste politikken for å redusere behovet for uføretrygd eller sosialhjelp, for å forebygge sosiale problemer og for å forebygge kriminalitet.

Den norske skolen i dag er ikke god nok. Én av fem elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese eller skrive ordentlig. Tenk på hele den verden man er stengt ute fra hvis man ikke kan lese ordentlig: Aviser og tidsskrifter på papir og internett, hvor hele den offentlige debatt foregår. Universiteter og høyskoler, som bærer med seg løfter om spennende jobber i fremtidens samfunn. Romaner og dikt, som bærer i løfter om andre verdener og utenkte tanker.

Mye er bra i skolen, bevares. Men det vi politikere må gripe fatt i, er det som ikke er bra nok. Og det som er det største problemet i norsk skole i dag, det er ikke skolefritidsordningen og det er ikke skolematordningen ? det er at det er for lite kunnskap i skolen.

For Høyre er det derfor ingenting som er viktigere enn å gjenreise kunnskapsskolen. Det aller viktigste for å nå det målet er å få flere gode lærere i skolen. Det haster! For hvert år vi ikke klarer å gjøre skolen bedre, er det hundrevis eller tusenvis av barn som risikerer å havne utenfor kunnskapssamfunnet.

Da må vi gi lærerne vi har i dag muligheten til å øke sin egen kunnskap. Da må vi ha et mye bedre, etter- og videreutdanningsprogram enn vi har i dag ? og vi må gjøre det systematisk og obligatorisk. Vi må iverksette seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse hos de mange dyktige lærerne som nærmer seg pensjonsalder. Og vi må ha en rekrutteringsplan som kan gjøre læreryrket til det mest attraktive yrkesvalget blant ungdom. Flere gode lærere gjør det mulig å utvide timetallet i grunnskolen. Etter hvert som vi får nok kvalifiserte lærere, vil vi utvide timetallet på barnetrinnet til 30 timer. Det er viktig, ikke minst av hensyn til elever som sliter.

På sikt er det viktigste å styrke lærerutdannelsen dramatisk. Høyre vil gjøre den om til et femårs mastergradsstudium, med opptakskrav. Å gå på en lærerhøyskole i Norge skal være et privilegium, ikke en salderingspost for dem som ikke kommer inn på andre utdannelser.

Høyre vil også styrke utdannelsen av rektorene. Fra den Høyre-styrte Oslo-skolen har vi mange eksempler på at gode rektorer har tatt avgjørende grep for å snu en negativ utvikling og for å skape gode resultater. Høyre vil at alle rektorer skal ha utdannelse som skoleledere.

Til sist vil Høyre sikre at vi hele tiden har et kritisk søkelys på skolen. Vi politikere trenger kritisk søkelys! Derfor vil Høyre ha åpenhet om resultatene i skolen. I Oslo-skolen har åpenhet om resultatene på den enkelte skole ført til konkrete endringer og forbedringer. Et eksempel er Møllergata skole, hvor ledelsen satte i gang en rekke tiltak etter at avisene i 2002 skrev om tilstanden på skolen. I dag er det hundrevis av barn som har fått bedre lese- og skriveferdigheter enn de hadde hatt uten disse tiltakene.

Etter å ha brukt det meste av 1990-tallet til å harselere med fokuset på kunnskap har Arbeiderpartiet nå erkjent at kunnskap er viktig. Det er bra! Men fortsatt er det en erkjennelse uten entusiasme, og fortsatt er det langt fra ord til handling.

Fortsatt er fokuset på kunnskap vanskelig å få øye på midt oppi alle de andre prioriteringene Arbeiderpartiet har, og midt oppi alt det andre Arbeiderpartiet vil at skolen skal gjøre. For eksempel tar Arbeiderpartiet i sitt program til orde for nye programmer i skolen som skal hindre at gutter og jenter har forskjellige interesser. De tar til orde for mer og gratis skolefritid og en heldagsskole som slik den er beskrevet ser ut til å ha som mål å kunne erstatte både foreldre og frivillige organisasjoner og idrettslag. I likhet med oss tar Arbeiderpartiet tar også til orde for flere timer i grunnskolen ? men har ingen plan om hvordan de skal skaffe flere lærere.

Fortsatt er det slik at Arbeiderpartiet er konkrete på alt som ikke har med kunnskap å gjøre ? mens de er helt uforpliktende når det gjelder å bedre lærerutdanningen, uforpliktende på rektorutdanningen. Fortsatt er Arbeiderpartiet mot åpenhet om resultater i skolen. Og fortsatt er det slik at Arbeiderpartiet i regjering har overlatt ministertaburettene på utdanningsfeltet til SV, hvor troen på lekeskolen fortsatt står sterkt.

Derfor vil jeg utfordre Arbeiderpartiets landsmøte på dette:

Kan Arbeiderpartiet endelig være med oss på å si at kunnskap er viktigst? Og kan de erkjenne at når kunnskap er viktigst, da må andre ting nødvendigvis prioriteres lavere? Kan statsministeren erkjenne at når kunnskap er viktigst, da må vi få på plass en bedre lærerutdanning før vi går i gang med utvidet gratis skolefritid?

Da jeg gikk på skolen, lærte vi et ordtak som sa: «Bedre med én fugl i hånden enn ti på taket.» Kunnskap er en gullfugl, som har uendelig stor betydning for våre barn og våre barnebarn. Men kunnskap kommer ikke av seg selv. Derfor må politikerne prioritere kunnskap, og ikke alt annet som flakser og flyr.

Det vil Høyre gjøre. Inntil Arbeiderpartiet skjønner at å prioritere kunnskap må bety noe i praktisk politikk, tror jeg velgerne vil fortsette å foretrekke en borgerlig skolepolitikk.

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

april 2009
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15
16
17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30      
             
hits