Rødgrønn rentegalopp

Av Erna Solberg
- 23.mar.2007 @ 15:06 - Kommentér

Etter at den rød-grønne regjeringen tok over høsten 2005, har Norges bank sett seg nødt til å oppjustere anslagene for hvor mye renten vil stige minst to ganger. Jeg mener at regjeringens økonomiske politikk bidrar til at renten stiger raskere enn den behøver å gjøre. Det er selvfølgelig mange forhold som gjør at rentene stiger, blant annet rentenivået i andre land. Nå stiger imidlertid renten raskere i Norge enn den gjør i land det er relevant å sammenlikne seg med.


Alle ventet at renten kom til å stige noe, etter det rekordlave nivået renten var på i siste del av sentrum-Høyre regjeringens tid. Det dramatiske nå er at den stiger raskere enn det som var utsiktene den gang. Dette bekymrer med rette mange unge familier og bedrifter. En familie med 1,5 mill. kr i lån vil få årlige rentekostnader på 32 000 krpner hvis prognosene til Norges bank blir virkelighet.


Spørsmålet er hva politikerne kan gjøre for å dempe presset på renten? Jeg mener at de rød-grønne har gjort seg til passive tilskuere som bare registrerer at renten øker. Forklaringene på renteøkningene blir tilskrevet internasjonale konjunkturer. Det er overraskende at sosialistiske politikere, som tradisjonelt mener at politikere kan styre det meste, ikke mener de kan påvirke renteutviklingen.


Hva kan regjeringen gjøre?

Jeg mener det er tre initiativ regjeringen kan ta for å dempe presset på renten.

For det første kan regjeringen dempe de offentlige utgiftene, primært ved å bruke mindre oljepenger. Det er en kjensgjerning at større offentlige utgifter øker presset på renten. Derfor foreslo Høyre å redusere oljepengebruken i vårt alternative budsjett for inneværende år.


For det andre må det bli mer lønnsomt å drive med privat sparing. Hvis flere privatpersoner sparer mer, blir det mindre press i økonomien og dermed mindre press på renten. Dessverre har Regjeringen avviklet ordningene for individuell pensjonssparing. Høyre, Venstre og KrF har riktignok fått de rød-grønne med på gjeninnføre pensjonssparing med skattefradrag gjennom pensjonsreformen, men ordningen kommer først i gang neste år og da i mindre omfang.

For det tredje kan regjeringen dempe rentepresset ved å sørge for bedre tilgang på arbeidskraft. Høyre har det siste året fremmet en rekke forslag for å skaffe mer arbeidskraft til et arbeidsliv som i mange sektorer skriker etter flere folk. Vi har foreslått å fjerne overgangsordningene for arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene, og vi har fremmet en serie forslag for å få flere av de over 700.000 personene i Norge som er utenfor arbeidslivet inn i arbeidslivet. Det ville være et viktig bidrag for å dempe rentepresset, men ikke minst vil det være viktig for de menneskene som får en ny sjanse til å bidra i arbeidslivet.


Stoltenberg var bekymret
Jeg husker tilbake til høsten 2002. Da var Jens Stoltenberg i opposisjon, og Høyre satt i regjering. Den gangen var Stoltenberg opptatt av og bekymret for at renten var for høy. At renten ble så høy da han var statsminister var han litt mindre bekymret for, men i opposisjon var han svært opptatt av at Høyre i regjering hadde mulighet til og ansvar for å redusere renten.


I budsjettet for 2003 foreslo Arbeiderpartiet litt mindre oljepengebruk enn det regjeringen foreslo. Stoltenberg argumenterte i en kronikk i VG den 5. desember 2002:

«Arbeiderpartiet bruker mindre oljepenger enn regjeringspartiene. Det bidrar til lavere rente, lavere kronekurs og å trygge arbeidsplassene.»

I ettertid har det jo vist seg at anklagen om at den daværende regjering ikke gjorde nok for renten, var feil. Renten sank raskt, ned til et nivå som den ikke hadde vært på tidligere - et rekordlavt nivå. Jeg skal ikke kritisere Stoltenberg for at han var opptatt av å få ned renten høsten 2002. Intensjonene var gode. Han har rett i at enhver sittende regjering har et ansvar for å legge til rette for et lavt, men ikke minst stabilt, rentenivå.

Problemet til Stoltenberg er at nå skjer det samme som skjedde forrige gang han var statsminister: Renten stiger, og den stiger raskt.


Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

mars 2007
ma ti on to fr
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22
23
24 25
26 27 28 29 30 31  
             
hits