Dialog for enhver pris?

Av Erna Solberg
- 12.feb.2009 @ 14:56 - Kommentér
Ytringsfrihet og religionskritikk har stått sentralt i media og den offentlige debatt de siste ukene. Den rødgrønne regjeringens usedvanlig klønete håndtering av blasfemisaken aktualiserte disse prinsipielle spørsmålene her hjemme. Samtidig er temaet brennaktuelt på den internasjonale dagsorden.

Regjeringen så ut til å ville svekke vernet av ytringsfriheten her hjemme, samtidig som den hevder å kjempe for å beskytte den samme rettigheten i internasjonale fora. Dette settes særlig på spissen i forbindelse med utviklingen av FNs menneskerettighetsarbeid. Endringene i maktforholdene i verden og alliansebygging mellom mer selvhevdende stater som står fjernt fra oss verdimessig gjør at vestlige menneskerettighetsprinsipper settes under stadig sterkere press. Vi kan frykte en glidning mot begrensinger i internasjonale menneskerettigheter iscenesatt av noen av verdens menneskerettighetsverstinger

Et eksempel finner vi i FNs Menneskerettighetsråd, hvor Norge har søkt om medlemskap for 2009-2012. Der har rapportøren nå blitt bedt om å melde tilbake om «misbruk av ytringsfriheten». Bruk av ytringsfrihet blir sett på som en rettighetskrenkelse ? på lik linje med for eksempel tortur og politisk ufrihet.

Et annet eksempel finner vi i komiteen som forbereder FNs store rasismekonferansen i Geneve i april. Her sitter Norge sammen med blant andre Libya, Iran og Cuba. I stedet for å underbygge arbeidet mot rasisme, ser også årets konferanse ut til å ende som en talerstol for noen av verdens mest reaksjonære og undertrykkende regimer.

I arbeidsdokumentet som skal munne ut i en slutterklæring fra konferansen ligger en rekke forslag som hver for seg vil svekke både ytringsfriheten og andre rettigheter, og som til sammen representerer en knusende mistillitserklæring til de verdier moderne vestlige demokrati er bygget på. Jeg tillater meg noen eksempler fra utkastet:
* Det stilles likhetstegn mellom religionskritikk og rasisme
* Det henvises gjentatte ganger til ?misbruk av ytringsfriheten?
* Media skal underlegges begrensninger
* Universelle friheter og rettigheter relativiseres gjennomgående gjennom henvisninger til «kulturelle særegenheter» og religiøse og kulturelle ?identiteter?
* Forslag om lovgivning mot å «fremsette negative, fornærmende og spottende bilder av religioner og religiøse figurer»

Danmark og USA vurderer sin deltakelse på konferansen løpende, mens Canada allerede har trukket seg ? de vil ikke legitimere innholdet.

Etter utenriksminister Jonas Gahr Støres redegjørelse for Stortinget på tirsdag lå det til rette for en ny runde med debatt. Uavhengig av tidligere kritikk stod Støre fast på den linjen han har valgt siden spørsmålet først kom opp i fjor. Støres tilnærming er at Norge må «engasjere seg i de institusjoner som finnes», som han sa i redegjørelsen, og at dersom vi ikke deltar vil vår stemme aldri bli hørt.

Jeg er kritisk til denne linjen, fordi utenriksministeren gjennom sin tilnærming ikke forholder seg til at de institusjonene og prosessene som er ment å beskytte menneskerettighetene eller beskytte mennesker mot rasisme og hat nå i seg selv er i ferd å bli en trussel, og at Norge gjennom sin deltagelse risikerer å legitimere direkte angrep på våre egne grunnleggende verdier.

Utenriksministeren har ikke villet si hva han vil gjøre om det norske synet ikke vinner frem gjennom engasjement, og heller ikke om han ser noen grense for hvor langt dialogen kan strekkes. Det er et problem ? særlig når vi ser hvor lett denne regjeringen hestehandlet med ytringsfriheten her hjemme.

Da er det befriende å lese Torbjørn Jagland i dagens Dagsavis. Der han sier det samme som jeg har sagt: Norge bør holde seg hjemme fra FN-konferansen om rasisme - eller reise hjem underveis dersom utglidningen når det gjelder menneskerettighetene ikke stopper. Dialog er bra, men det går en grense.

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

februar 2009
ma ti on to fr
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11
12
13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28  
             
hits