Høyre er garantisten for lavere skatter

Av Erna Solberg
- 22.jan.2009 @ 11:48 - Kommentér

Skattenivået er for høyt i Norge. Det er for høyt, fordi for mange mennesker som jobber hardt, ikke får beholde nok av egen inntekt til å klare seg uten offentlig støtte. Det er for høyt, fordi særlig høye skatter på arbeidende kapital i Norge har bidratt til å svekke vår konkurranseevne hvert eneste år med rødgrønt styre. Og ikke minst er det for høyt når vi nå er midt i en lavkonjunktur, der bedrifter sliter med tapping av egenkapitalen, og der folk over hele landet er usikre for fremtiden.

I Høyre er vi derfor glade for at Fremskrittspartiet står sammen med oss i arbeidet for lavere skatter, for å trygge arbeidsplasser og for å trygge folks privatøkonomi. Vi ser frem til å jobbe sammen om dette i årene som kommer.

Men vi vil ikke akseptere at FrP snakker mot bedre vitende om vår skattepolitikk. Siv Jensen har den siste uken begynt på øvelsen ?gjenta en usannhet ofte nok, så tror folk at det er sant.?

Hun har flere steder prøvd å skape et inntrykk av at Høyre ikke lenger er et parti som kjemper for skattelette til vanlige folk. Bakgrunnen er at slike skattelettelser ikke var hovedfokuset da Høyre på en pressekonferanse sammen med Venstre og KrF forrige uke la frem innspill til Regjeringens krisepakke som kommer 26. januar.

I vårt alternative statsbudsjett for 2009 foreslo Høyre skattelettelser på 10 milliarder kroner. Det var dobbelt så mye som vi foreslo i 2008. Årsaken var selvfølgelig finanskrisen og ettervirkningene av den. Derfor fokuserte vi på to typer skattelette:

For det første foreslo vi skattelettelser til folk flest, for å skape optimisme og stimulere til økt etterspørselen i en tid som for mange er preget av usikkerhet. Vårt alternative budsjett ville øke bunnfradraget med 3500 kroner for alle. Og vi ville at 80 000 færre nordmenn skulle betale toppskatt.

For det andre foreslo vi målrettede skattelettelser for næringslivet, i en tid hvor mange bedrifter sliter med etterspørselsvikt, likviditetsproblemer og røde bunnlinjer. Vårt alternative budsjett ville øke avskrivningssatsene på maskiner. Vi ville redusere arveavgiften og formueskatten, for ikke å tappe bedriftene for egenkapital midt i en krise, og vi ville ha bedre skatteincentiver for forskning og utvikling.

Det er ingen som helst tvil om at Høyre prioriterer skattelette. Da vi satt i regjering mellom 2001 og 2005, kuttet vi skattene med 24 milliarder kroner. Av disse var over halvparten skattelettelser på vanlige inntekter, og økningen i minstefradraget var den største posten. Resten av skattelettene var rettet inn mot næringslivet og arbeidende kapital. Uavhengige studier har vist at vi brukte det økte handlingsrommet oljeinntektene ga på i hovedsak tre områder: Skattelette, samferdsel og forskning. Det skaper et samfunn som er bedre rustet for fremtiden.

FrP har i sine alternative budsjetter lovet mer til skattelette enn oss. Det skyldes ikke at de har prioritert skattelette høyere, men at de har brukt mer penger. Da Norge var på toppen av høykonjunkturen høsten 2007, da bedrifter over hele landet skrek etter arbeidskraft, og da renten var rekordhøy og på vei opp, brukte FrP 15 milliarder kroner mer enn Regjeringen. Det kunne de gjøre fordi de ikke bryr seg om handlingsregelen, og fordi de overser advarsler om at en slik pengebruk kan straffe seg gjennom høyere rente. Nå er tidene dårligere og renten er på vei ned. Høyre har derfor vært tydelige på at det er vanskeligere nå å si helt klart hva som i år er tålegrensen for oljepengebruk. Det som er sikkert, er at FrP i flere år har lagt seg langt over denne tålegrensen, og det er det som har gjort det mulig for dem å love store lettelser. FrPs har lovet sine skatteletter på bekostning av fremtidige generasjoner og med begrenset omtanke for hva slags konsekvenser politikken har for renten og resten av økonomien.

Jeg lurer på hva som skjer den dagen Fremskrittspartiet blir tvunget til å holde de samme budsjetter som oss andre. Vil partiet fortsatt prioritere skattelette?

Også i innspillene til krisepakken som vi la frem forrige uke, hadde vi med betydelig skattelettelser, rettet mot næringslivet. Samtidig var vi selvfølgelig opptatt av at balansen mellom offentlig og privat sektor tas hensyn til, og at tiltakene er tilpasset den situasjonen vi står oppe i nå. Høyre ser selvsagt at også offentlige investeringer er nødvendige nå.  Jeg gjorde det også krystallklart at Høyre kan komme med ytterligere forslag om skattelettelser til Regjeringen. FrPs representant Ulf Leirstein var til stede, og kan ikke ha unngått å få dette med seg.

Men når vi nå la frem innspill til en krisepakke som skal legges frem av en finansminister fra Sosialistisk Venstreparti, har det ingen som helst hensikt å snakke bare om skatteletter. Årsaken? Det er at det vil ikke få gjennomslag. De rødgrønne har flertall i Stortinget. Og de rødgrønne kommer neppe til å legge sin hovedvekt på skattelette. Da har man valget mellom å stå på utsiden og ule, eller å prøve å samarbeide om gode løsninger for Norge i en vanskelig tid, tross politiske forskjeller.

For Høyre er det åpenbart hva som er det ansvarlige valget.

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

januar 2009
ma ti on to fr
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21
22
23 24 25
26 27 28 29 30 31  
             
hits