Nå må reformen gjennomføres

Av Erna Solberg
- 23.jan.2008 @ 10:41 - Kommentér
 

Regjeringen har nå skjønt at det er viktig med innsats i og for skolen. Men det tok altså to år og to kunnskapsministre før den erkjennelsen sank helt inn, selv om problemene i skolen har vært kjent lenge.

Vi må holde fast ved viktige prioriteringer i skolen over tid. Det nytter ikke å innføre nye reformer før man har forsøkt å fullføre den man er i ferd med å innføre. Det er ingen ting som tilsier at Kunnskapsløftet ikke vil gi bedre resultater i skolen. Det er en kunnskapsreform som ble innført fra 2006, etter en grundig evaluering av årsakene til problemene i skolen.

Reform 97 og Kunnskapsløftet
De internasjonale og nasjonale undersøkelsene som viser at norske elevers ferdigheter i lesing, skriving og regning er for dårlige, måler ikke resultatet av Kunnskapsløftet, men av Reform 97. De barna som begynte på skolen høsten 2006 har 12 uketimer mer undervisning enn elevene som begynte på skolen i 1997. Derfor må vi gi lærere, elever og skoleledere tid og mulighet til å la Kunnskapsløftet få virke i hele landet og vi må sørge for at de enorme ressursene som skal brukes til etter- og videreutdanning for lærere i Kunnskapsløftet, brukes slik de er tiltenkt.

Problemet i norsk politikk er at alt for mange tror en reform er gjennomført bare fordi den er vedtatt. Det er dessverre ikke så enkelt.  

Kunnskapsløftet krever lederskap
Et vedtak er bare starten på den store jobben. Det er regjeringens ansvar å føre Kunnskapsløftet ut i klasserommene. Det krever lederskap og det er der regjeringen har sviktet. Det er bra at statsministeren endelig erkjenner at noe må gjøres. Men det må bli slutt på at det som blir gjort er å snakke om hva som skal gjøres.

Kunnskapsløftet må gjennomføres og evalueres fortløpende, men det kan bare være starten på arbeidet. Vi må hele tiden strekke oss lenger for å oppnå fremgang. Derfor fremmer vi forslag for å forsterke Kunnskapsløftet. 

En av våre største utfordringer er mangelen på faglig kvalifiserte lærere og at vi i årene som kommer vil miste mange av de mest erfarne lærerne vi har. Derfor må vi sørge for at flere ønsker å bli lærere, at flere gjennomfører etter- og videreutdanning og at flere vil stå i jobb når de nærmer seg pensjonsalder. Læreren er skolens viktigste ressurs. Det må gjenspeiles i de politiske vedtak Stortinget fatter. Høyre har derfor fremmet seks konkrete tiltak som vi mener vil heve statusen til læreryrket og sørge for at flere står i arbeid helt frem til pensjonsalder.  

Utfordinger i den videregående skole
En annen utfordring er å bremse frafallet i den videregående skolen. En av tre elever faller fra uten å fullføre skolegangen. Mange av disse ender opp uten arbeid senere i livet, fordi de mangler grunnleggende ferdigheter. Høyre har fremmet 12 konkrete forslag for å gjøre noe med problemet, hvorav 11 ble nedstemt av de rødgrønne partiene i Stortinget. Men ikke minst er det helt nødvendig at vi får større åpenhet om resultatene i skolen. Kunnskap om skolen er en forutsetning for å oppnå mer kunnskap i skolen, fordi det gir skoleledere, foreldre, lærere og elever tilbakemelding på hva man trenger å jobbe mer med.   


Høyre har alltid vært opptatt av kunnskap og vi skal fortsette å være det. Vi sørget for at elevene nå lærer å lese og skrive fra første trinn, vi innførte Kunnskapsløftet og vi startet arbeidet med å heve lærernes faglige autoritet gjennom høyere inntakskrav til lærerhøyskolen og tilbud om etter- og videreutdanning. Nå må regjeringen følge opp de gode tiltakene og sørge for at de gjennomføres som planlagt.

Det er fint å holde nyttårstaler om en bedre skole, men ord kan aldri bli en erstatning for konkrete handlinger som gir gode resultater.


Les flere NA24-kommentarer her.


Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

januar 2008
ma ti on to fr
  1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22
23
24 25 26 27
28 29 30 31      
             
hits