Klimaendring i USA

Av Erna Solberg
- 24.jan.2007 @ 16:36 - Kommentér
Jeg befinner meg denne uken i Washington, i det som fortoner seg som en spennende uke i amerikansk politikk. Et klimaskifte er på gang. Et USA splittet over krigen i Irak, en administrasjon som for første gang har mindretall i kongressen, og en presidentvalgkamp i full gang – det var bakteppet for president George W. Bush’ tale om rikets tilstand som ble holdt natt til i dag norsk tid.  

”State of the Union”-talen er like viktig for politiske interesserte amerikanere som VM-finalen for fotballfansen i Europa. Ekspertene og forståsegpåerne hadde i dagevis spekulert på presidentens politiske utspill. TV-kommentatorene inntok sine plasser lenge før talen begynte. Da presidenten entret salen ble stemningen elektrisk. Ville Bush komme demokratene i møte? Ville Irak overskygge alt annet? Og – hva ville han si om miljø og klimaendring? 

Bush ba om støtte
Ja, Bush forsøkte definitivt å nærme seg demokratene. Han innledet med en lang hyllest til sin hovedmotstander – den første kvinnelige kongresspresident, demokratenes Nancy Pelosi fra California. Deretter appeller om samarbeid ”over midtgangen” i innenrikspolitiske saker som utdanning, helse, og miljøvennlig energi. Demokratene spratt opp og klappet gjentatte ganger. Så kom appellen om støtte til utenrikspolitikken, særlig Irak. Demokratene satt stort sett stille. Deres nyvunne makt var tydelig i tilsvaret som ble holdt av en nyvalgt senator fra Virginia, Jim Webb: ”hvis (presidenten) går (den rette) vei, skal vi følge ham. Hvis ikke skal vi vise ham veien”. 

Mens presidenten talte, sveipet TV-kameraet ofte på Hillary Clinton, Barack Obama og John McCain, de dominerende figurene i presidentvalgkampen som i år startet tidligere enn noen gang før. Kommentatorene er enige om at dette blir den lengste, tøffeste og dyreste presidentvalgkampen i USAs historie frem mot valget høsten 2008. Det finnes imidlertid ingen større demokratisk politisk mobilisering i verden enn en amerikansk presidentvalgkamp: Det er en manifestasjon av ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, valgfrihet, rettssamfunn og markedsøkonomi. Det er denne kombinasjonen som har gjort USA til verdens mektigste nasjon, og som vil avgjøre om USA vil fortsette å være det i resten av vårt århundre. 

Og ja, Irak og kampen mot terror overskygget nesten alt annet i talen. Presidenten ba Kongressen om å la sin nyeste strategi i Irak få ”tid til å virke”. Senatet var allerede godt i gang med høringer om Irak-strategien. De første tusener av de nye 21.500 soldatene til Baghdad var allerede ankommet. Men i dagene før presidentens tale hadde volden tatt seg opp, både mellom sunnier og shiaer og overfor amerikanerne. Et nøye planlagt angrep på amerikanernes hovedbase i Iraks hovedstad avslørte en alvorlig sikkerhetsbrist nettopp der hvor sikkerheten skulle være størst. Irak var hovedgrunnen til at republikanerne tapte kongressvalget, partiet er splittet og en rekke republikanere har gått ut offentlig og tvilt på George W. Bush’ strategi. 

Bush på glid i klimapolitikken
Jeg nevnte de innenrikspolitiske årsakene til USAs vekst. Glem imidlertid ikke betydningen av økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig samarbeid med andre land. Og alle tre må til for å gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene som er i ferd med å forandre vår planet i det 21. århundre. Ett av seks oljefat som produseres i verden går til biltransport i USA. Ingen land slipper ut mer CO2. 

Klimaendringen utenfor Kongressen har nå sitt motstykke innenfor Kongressen, og det skyldes både demokrater og republikanere. I California går republikaneren Arnold Schwarzenegger lengre enn noen annen. Katrinas herjinger i New Orleans har vekket mange. Også i industrien er det økende bekymring. Et par dager før talen ble holdt, ble presidenten utfordret av ti av USAs største bedrifter til å innføre klare mål for CO2-utslipp. Han gjorde dessverre ikke det i sin tale. Imidlertid snakket han om å redusere bensinforbruket med 20 prosent de nærmeste ti årene, og økende produksjon av mer miljøvennlige drivstoff og andre energiformer. Likevel så vi en forsiktig klimaendring også i Det hvite hus da Bush uttalte at menneskeskapte klimaendringer var et problem. Det er for tidlig å vurdere nøyaktig hva dette innebærer, men det er utvilsomt skritt i riktig retning.  

Jeg kan vanskelig forestille meg at USA skal være like ledende om hundre år, om landet ikke tar lederrollen i utviklingen av miljøteknologi, reduserer sin avhengighet av ikke-fornybare fossile brensler, og kutter aggressivt i sine CO2-utslipp. Man skal være forsiktig med å undervurdere betydningen av den stadig bredere enighet i USA om at menneskapte klimaendringer er et problem som må takles. Spørsmålet er imidlertid om amerikanerne – og alle andre på vår planet – vil støtte klimatiltak som virkelig svir i lommeboken.

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

januar 2007
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23
24
25 26 27 28
29 30 31        
             
hits