Om nordmenn og andre menn(esker)

Av Erna Solberg
- 29.des.2006 @ 13:41

Språkrådet startet et språklig rabalder tidligere i høst. En medarbeider forsøkte å definere hva det vil si å være etnisk nordmann. Det gjør han nok ikke en gang til. Responsen var overveldende for direktør Sylfest Lomheim, som til slutt måtte gi opp i sine forsøk på å forklare hva Språkrådet egentlig mente. Det var ikke lenger så viktig å definere en etnisk nordmann. Jeg er enig men ham. Det er ikke så viktig.

 

Noen mener man er nordmann hvis man er norsk statsborger. Andre mener man må være etnisk norsk for å være nordmann. Men hva er definisjonen av etnisk norsk? Etter strenge kritierier kan man for eksempel neppe kalle Kong Harald og Kronprins Haakon etnisk norske, men det er nok likevel ikke så mange som vil insistere på at den norske kongefamilien er dansk. I et samfunn der tredjegenerasjons innvandrere spenner på seg langrennski og stryker innover påskefjellet med matpakke og Kvikk-Lunsj i sekken, så blir debatten om hvem som er nordmenn ganske vanskelig.

 

Det er ikke bare enkelt å trekke skillelinjer i et flerkulturelt samfunn, og sannsynligvis har det heller ingen hensikt. Ethvert menneske bør selv finne ut av sin tilhørighet og hva man ønsker å kalle seg. Svært mange innvandrere, enten de er første-, annen-, eller tredjegenerasjons innvandrere, ønsker å være nordmenn, føler seg som nordmenn, og trives med sin norske tilhørighet. Det er det faktisk grunn til å glede seg over. Det norske må ha mye tiltrekningskraft i seg for at folk skal føle tilhørighet til det.

 

Det betyr ikke at vi skal forsøke å undertrykke det flerkulturelle til fordel for det ”norske”. Tvert om. Globalisering og innvandring har gitt Norge nye impulser, idéer og tradisjoner som til sammen er en drivkraft for utvikling og innovasjon enten det gjelder mat og kultur eller nye virksomheter og arbeidsplasser. Det typisk norske er et resultat av det levesettet menneskene som bor i Norge har, enten de opprinnelig stammer fra Milano, Malaysia eller Minnesund. Og det typisk norske forandrer seg fra generasjon til generasjon.

 

I EU har mange uttrykt bekymring over at tettere politisk, økonomisk og kulturell integrering vil utvanne nasjonale særpreg. Men det er ingenting som tyder på at det verken har skjedd eller vil skje. Franskmenn er fremdeles franske, tyskere er fremdeles tyske og italierne er umiskjennelig italienske. Det er til tross for at flere og flere europeere studerer, jobber og lever i andre land enn dem de er født og oppvokst i, og at alle europeiske land med unntak av Island etter hvert har en ganske stor andel innvandrere fra ikke-vestlige land.

 

Denne uken ble den første seremonien for nye statsborgere arrangert. Forslaget om en slik seremoni fremmet jeg selv før jeg ble kommunalminister, og sørget for å følge det opp da jeg kom i regjering. Det er ikke mer enn en symbolsk handling, men likevel mener jeg det er en viktig seremoni. For noen er det deres første statsborgerskap, andre får skiftet ut et statsborgerskap de ikke følte representerte dem, men heller et undertrykkende regime. Og mange gir opp en tidligere nasjonal tilhørighet fordi de velger å være norske statsborgere. Uansett begrunnelse fortjener skiftet en verdig markering. Viktige endringer i livet bør etter min mening markeres; å bli nordmann er verdt en fest. Så får vi heller skaffe oss en noe mer inkluderende forståelse av hvem nordmenn er.

 

Vi skal være glad for alle mennesker som ønsker å kalle seg nordmenn. Det er det fremste bevis på at vi gjør mye riktig i Norge, og at vi klarer å skape en felles indentitet som også minoriteter i vårt samfunn føler seg hjemme i. I en verden preget av polarisering, fremmedgjøring og rekruttering av minoritetsungdom til ekstreme bevegelser i flere europeiske land, kan ikke språklige finesser være barrierer for minoritetsungdom som definerer seg som nordmenn. La oss heller si: Flott at dere også vil være nordmenn!


Kommentarer:
Postet av: Jarle J

Dette kverulanteriet omkring den ikke-eksisterende norske etnisitet - særlig kverulanteriet om den norske kongefamiliens danskhet - synes jeg begynner å bli nokså kjedelig forutsigbart og klisjeaktig.

For dersom det er OK å latterliggjøre alt norsk og utdefinere all norskhet, så kan man like gjerne bruke samme øvelsen ovenfor alle andre folkegrupper, feks. samene. Og hevde at det finnes ikke noe samisk folk eller noen særegen samisk kultur.

For samene er kun en politisk konstruksjon fra det venstrevridde 70-tallet, like meget som vi nordmenn nå hevdes å bare være en politisk konstruksjon fra nasjonsbyggingen og nasjonalromantikken på 1800-tallet.

Samene er da tilsvarende kun et eneste stort politisk lappverk av ulike kulturer og folk som har bodd i nord. Og alle som bor i Nord-Norge i dag, er like mye urbefolkning der som dagens såkalte samer.

* * *

Fakta:

Etniske grupper definerer seg selv etter gjeldene internasjonal folkerett. Og definerer også selv hvem som skal tilhøre gruppen. Samene og indianerne kan med andre ord selv definere hva det vil si å være same eller indianer, og hvem som skal få tilhøre dere etniske gruppe.

Norske majoritetspolitikere kan altså definere hele verdens befolkning som nordmenn om de det ønsker, så lenge de sitter med makten er det deres selvfølgelige rett.

Men konsekvensen av en slik allmenn "inkluderingspolitikk", vil bli at mange etniske nordmenn vil bruke sin organisasjonsfrihet til å bryte ut, og danne nye etnisk folkegrupper der de definerer seg selv som noe annet.

Innvandrernordmenn får med en slik inkluderende definisjon av begrepet nordmann både i pose og i sekk. De kan velge å definere seg som minoritet når det passer deres interesser (feks ved offentlig støtte til egen kultur og etniske interesseorganisasjoner), mens de også med full rett kan definere seg som majoritetsnordmenn når de ønsker og det passer dem selv best.

Innvandrerne blir altså den nye rettighetsadelen i Norge, mens gårdagens etniske nordmenn står tilbake med ingenting i fremtidens multikulturelle Norge; ingen kultur, ingen interesseorganisasjon, ikke engang en egen etnisitet.

Dette vil selvsagt ikke mange etniske nordmenn finne seg i. Feks kan innvandringskeptiske, hvite nordmenn med konservative norske verdier bryte ut, og kalle seg urnorske og definere seg som en urbefolkningsminoritet nr. 2 i Norge.

Det har de full rett i, om de ikke lenger er komfortabel med at betegnelsen nordmann nå gjelder for alle og enhver. Eller de føler seg ukomfortable med den ulne betegnelsen "majoritetsnordmenn" om seg selv.

Menneskerettighetserklæringen sikrer organisasjonsfriheten, også den etniske.
Og i lovarbeidene til den nye norske diskrimineringsloven, står det klinkende klart at alle som egendefinerer seg som en folkegruppe og minoritet i Norge, SKAL anerkjennes som folkegruppe og minoritet etter loven.

Så med dagens raske multikulturelle utvikling, går det neppe mange år fra nå, før dagens kvalme rasister og høyreekstremister transformerer seg selv til å bli en undertrykt hvit urbefolkningsminoritet i Norge og Europa.

Som politiker er feks en mann som Vidar Kleppe enkel å håndtere i dag. Som etnisk leder og borgerrettighetsaktivist for en urbefolkningsminoritet i Norge, ville han vært en langt hardere nøtt å knekke.

30.des.2006 @ 05:47
Postet av: Arild

De fleste vil nok nikke bekreftende til Erna Solbergs beskrivelser, men det er alltid et men. Solberg kjenner sikkert tallene for ekteskap mellom mennesker med bakgrunn fra den tredje verden, enten det er første, andre eller tredje generasjon. Det er trist lesing sett med integreringsøyne. Selv mange tredje-generasjons-ungdommer ser på opprinnelseslandet til forfedrene som sitt virkelige hjemland. Norge som nasjon har nok mye skyld i dette, men igjen; kulturforskjellene er så store at gapet som skal fylles, er ganske stort og vanskelig å overvinne. Om noen tiår er opp mot 30 % av befolkningen mennesker som har sin opprinnelse i den tredje verden og egentlig har hjertet sitt der fortsatt. Er da etnisitet uten betydning?

Da kan Solbergs enkle resept for hvordan vi skal omfavne disse kulturene virke litt pussig. Jeg synes faktisk at nordmenn stort sett tilpasser seg fremmede kulturer og aksepterer at nye krav og impulser kan og må komme. Men jeg føler samtidig at en for stor del av våre nye landsmenn ikke integreres og misliker vår tro og levemåte, og har ikke noe ønske om integrering.

Problemet er ikke at vi påvirkes av fremmede kulturer, for det har skjedd igjennom hele vår historie. Ja, ikke engang hardingfela, det norskeste norske, har sin rot i Norge. De impulsene og innvandringen vi hadde før, var krydderet i tilværelsen. Nå oppfatter mange at vi kanskje får så mye av krydder at det blir vanskelig å svelge. Da ender vi opp med lover og regler for å sørge for at alle ?tilpasses?. Det er ingen naturlig prosess, og er med på å skape større avstand samtidig med at vi klarere får definert kulturforskjellene.

Derfor leser jeg ditt innlegg Erna Solberg med et lite smil om munnen og lurer på om du egentlig mener det du skriver. Om så Solberg mener dette, så forstår jeg kanskje hvorfor innvandring har blitt så dårlig håndtert som det er blitt.

Alle tenkende mennesker forstår at viktige personer må fremstå som humane, ønske mangfold, inkluderende og med raushet i forhold til svake grupper. Problemet er når en ikke har definert behov skikkelig, slik at tiltak ikke er knyttet til gruppens behov og heller ikke det norske samfunnet. Det kalles visst skivebom. Nå tror jeg nok at myndighetene langsomt får øynene opp for problemene, men mange av disse problemene er dessverre vanskelig å snu. Da er det duket for problemer, som jeg er redd for at vi vil se i fremtiden.

01.jan.2007 @ 18:15
URL: http://arild1.blogspot.com
Postet av: Roy

Hva som er nordmann er enkelt: Man kan være nordmann i kraft at man har norsk pass, men det er ikke ensbetydende med at en er etnisk nordmann, i kraft av at en tilhører det norske folk, dvs den gruppen nordmenn som har tradisjon for å bo her i lander, dvs den gruppen nordmenn som har felles kultur, felles histore, felles språk og felles opprinnelse.
"A nation is a group of humans who are assumed to share a common identity, and to share a common language, religion, ideology, culture, and/or history. They are usually assumed to have a common origin, in the sense of ancestry, parentage or descent."

Og hvis dere klikker her, kan dere se levende eksempler på hva som skjer når papirfellesskapet smuldrer opp:

baksiden.net/endofdaysnorsk.htm

23.feb.2007 @ 20:35

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/3317172

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

hits