Over 250 000 i helsekø

Av Erna Solberg
- 10.jul.2009 @ 12:18
Jens Stoltenberg sier ofte at forskjellen mellom Høyre og Ap er valget mellom skattelette og velferd. Forrige uke kom nye tall som viser at dette er retorikk uten reelt innhold. Hva er mer velferd enn å få behandling når man trenger det?

De nye tallene viste at både antallet som står i kø hadde økt siden for ett år siden og ikke minst at tiden folk står i kø også har økt. 


Det er en kjent sak at vi i forrige regjering reduserte skattene både for næringsliv og vanlige folk. Men vi reduserte også helsekøen, den gikk ned med 70 000 sist gang vi satt i regjering. Dette greide vi fordi vi satte pasienten i fokus. For oss var det viktigste at pasienten fikk rask behandling, ikke om behandlingen foregikk ved en privat eller offentlig klinikk. Ved å ta i bruk all ledig kapasitet i norsk helsevesen så sørget vi for en bedre behandling av pasienter, slik at flere mennesker ble kvitt sine helseplager, mange av dem kunne også komme raskt tilbake i jobb.


En effektiv helsepolitikk forutsetter vilje til å ta i bruk alle gode krefter. Dessverre synes ikke den nåværende regjeringen å være villig til det, fra 1. styringsår har de instruert helseforetakene om å kjøpe mindre privat. Følgene av en slik politikk ser vi nå resultatet av ? over 250.000 i kø og køen har økt med 50.000 under denne Regjeringen.


Det har ikke manglet på penger - ingen regjering har noen gang hatt mer penger å bruke enn denne regjeringen. Og de har, som den forrige, brukt mye mer penger på helse enn tidligere. Det de har manglet, er ideer og vilje til å gjennomføre en bedre politikk.


Det paradoksale ved regjeringens politikk er at virkningene av denne er en storstilt privatisering av norsk helsevesen, ettersom etterspørselen og viljen til å betale for private alternativer er stor - for dem som har nok penger. Helsepolitikken til regjeringen fører til et klassedelt helsevesen hvor de ressurssterke kan kjøpe seg fri, mens de som ikke har så mye penger igjen etter å ha betalt skatten, er tvunget til å vente i kø, fordi vi har en helseminister som nekter å ta i bruk ledig kapasitet.


Det er for så vidt ingen grunn til å moralisere over dem som har råd og velger å kjøpe private tjenester. God helse er noe de fleste av oss er villig til å prioritere. Problemet er ikke dem som velger å kjøpe seg fri, problemet er regjeringens politikk. 

Høyres løsning er at staten, gjennom skattebetalerne, skal betale for både offentlig og private alternativer. På den måten vil det ikke være lommeboken som avgjør, men hvorvidt det er ledig kapasitet. Vi bør også se på muligheten for å ta i bruk utenlandske behandlingstilbud som en større del av det norske helsevesen, slik at norske pasienter tilbys det best mulige tilbud gjennom økt kapasitet og bedre kvalitet.


Norsk helsevesen står overfor store utfordringer i tiden som kommer, det er mye som må gjøres med helsevesenet. Høyre har fremmet en rekke helseforslag i Stortinget i vår som omhandler både opptrappingsplan for rehabilitering, et helhetlig kvalitetsikringssystem for sykehusene, en nasjonal helseplan bl.a. med ambisjon om å få en bedre og mer langsiktig økonomisk planlegging i sykehusene., Vi har foreslått oppbygging av telemedisin og å flytte mer av helsetjenestene nærmere pasienten. Hovedintensjonene i samhandlingsarbeidet ligger inne i våre forslag. Alt dette er viktige og store utfordringer for helsevesenet, til sammen innebærer forslagene at Høyre i motsetningen til regjeringen har en strategi for hele helsevesenet, ikke bare en delvis reform.


Men selv om helsevesenet har mange utfordringer og det er mye vi må gjøre så er det for dumt å tvinge over 250 000 pasienter til å stå i kø fordi man lider av privat allergi, slik denne regjeringen til gangs har bevist at den gjør.


Økte skatter og 50.000 flere i helsekø er vel ikke velferd, Jens?


Kommentarer:
Postet av: Jon-Remi Nilsen

Hvorfor ikke utvikle og fornye det offentlige helsetilbudet istedet for å kaste bort pengene på private tjenester? De private ønsker å tjene mest mulig penger, og hvis det er så smart å benytte disse bør vel hele helsevesenet privatiseres!? Løsningen er å utdanne flere til helsevesenet og utføre operasjoner døgnet rundt.
Private helsetjenester er ikke løsningen på kapasitetsproblemer og helsekøer.

14.jul.2009 @ 01:03
Postet av: Håkon

Hei Jon-Remi.

Jeg tror vi må se på kapasitet.
Norge er på toppen av inntektene sine i overskuelig fremtid i disse år.
Vi tjener mye mer enn vi klarer å forbruke.
Derfor må vi ikke bare se på hvor mye som blir brukt på skole, veier, tog, omsorg og helse, men hvordan pengene blir brukt.

Jeg har en venn som fikk en muskelbetennelse i armen.
Han er single, bor for segselv og jobber i butikk. Han er et arbeidsjern og har mål om å bli butikksjef når/om muligheten kommer.
Legen sa at før han kunne behandle det måtte han vite mer om betennelsen så denne karen måtte på CT.
Ventetiden på CT var 7 uker og han ble sykemeldt i den tiden. Vennen min orket ikke tanken på 7 uker med Dr. Phil og daytime tv, så han ringte Volvat.
Volvat sa at det koster 7000 kr og han kunne komme 3 dager senere.
Han gjorde det. Betalte av sin egen lomme for å få lov til å komme igang med behandlingen. Han er IKKE "De rike" som man sier det private tilbudet er for.
Tenk, karen skulle hatt diplom. Han sparte trygdekontoret for over 6 uker med trygd. Han sparte samfunnet for bortimot 40-45.000 ( om du regner med saksbehandlingstid, arbeid osv).

Det er her det er mye å spare. Om trygdekontoret selv blir ansvarlig for å ringe til sykehus å finne hvilket som kan ta undersøkelsen/behandlingen og velge de som kan det og som har minst mulig ventetid.
På den måten vil samfunnet spare nesten 40.000 på å bruke 7.000.
Dette er en kar med en arm. Og det er en undersøkelse, ikke en behandling.

Jeg syns det er skummelt at man lar denne politikken foregå samtidig som det er mangel på penger.
Og enda mer at det er folk som er imot endringer som har så åpenbare besparelser.

14.jul.2009 @ 19:02
Postet av: Bulle

Erna er alt for mild og snill med Jens!

Det norske helsevesenet drives etter samme økonomiske modell som Sovjetstaten (planøkonomi), og vi vet alle hvordan det gikk med den. Den råtnet på rot og forårsaket at flere generasjoner mennesker fikk ødelagt sine liv. Uansett hvor mye penger en bevilger til et slikt system vil pengene bli brukt opp, og ?ikke alltid? på beste måte. Fokus blir på at "man må bruke opp budsjettet, ellers så blir det mindre til neste år?. Dette er som et "sort hull" som sluker alt det kan få. Ikke et vondt ord om de menneskene som jobber (les: er fanget) i dette systemet. De gjør så godt de kan under det ?rød-grønne regimet?.

Løsningen er relativt enkel, hvis det er politisk vilje til endring. Offentlig og private helseforetak må økonomisk sett behandles helt likt, med unntak av den del av Universitetsykehusene som driver forskning og utdanner leger. Denne del av virksomheten må skilles ut fra ?produksjonen?.

Økonomisk likebehandling oppnås best ved å la pengene fra statskassen følge pasienten. Når pasienten kommer med pengene så vil pasienten automatisk bli satt i fokus som en attraktiv kunde for helseforetakene. Pasienten må selvsagt kunne velge fritt mellom offentlige og private tilbud, uten at det er prisforskjell.

Prissetting av de forskjellige operasjoner, behandlinger og liggedøgn osv. kan gjøres etter samme takseringsmodell som forsikringsselskapene bruker når de betaler oppgjør for skader. Dette skjer ved forhandlinger mellom partene, (i dette tilfellet helseforetakene og stat) som vil utarbeide standardprislister, eller ved bruk av uhildete takstmenn/kvinner. På denne måten unngår en faren for overprising i et umettelig marked.

På sikt vil konkurransen mellom helseforetakene og de økonomiske insentivene føre til en kontinuerlig effektiviseringsprosess til det beste både for samfunnet og pasienten. Mer helsetjenester vil dermed bli utført for stadig mindre penger, og mange nye arbeidplasser vil kunne bli skapt ved samme budsjettramme.

Med eldrebølgen er det ingen grunn til å tro at det vil bli mangel på arbeidsoppgaver for helsearbeidere, men de må nok som andre arbeidstakere finne seg i å skifte arbeidsgiver når foretak som drives for dårlig går konkurs eller blir avviklet.

Løsningene som er beskrevet over vil garntert bli innført før eller siden. Det er egentlig bare er spørsmål om tid. Grunnen til at vi i Norge kan fortsette med ?sovjetmodellen? er at vi har råd til å fortsette ?sløseriet? i noen år til takket være oljen. Men tyngdekraften vinner som kjent alltid til slutt?

20.jul.2009 @ 19:12
Postet av: Jon-Remi Nilsen

Hei Håkan!
Det er jo galskap at vennen din måtte vente 7 uker på CT. Det tyder jo på at det er for få som jobber i det offentlige, men heller velger å jobbe i det private, av økonomiske årsaker.
Hvis en ser på hvordan det fungerte når folk skulle skaffe seg pass- man hadde i oslo-området muligheten til å få nytt pass på to-tre politistasjoner. Resultat: nesten ikke kø. Dagens situasjon: En politistasjon, kø! Det er tydelig en nedprioritert oppgave. Løsninger her er ikke en privatisering av pass-produksjonen, men heller gå tilbake til den ordningen som fungerte før. Det viktigste etter mitt syn er å organisere, effektivisere og jobbe for et best mulig fungerende offentlig helsetilbud, som må få de nødvendige finansielle rammene. Har noen klaget over tilbudet skoletannlegene gir landet rundt? Dette er et meget godt drevet offentlig tilbud. Hva har vi å tjene på å privatisere dette?

21.jul.2009 @ 01:25
Postet av: Bulle

Hei Jon-Remi.

Du må fjerne de rød-grønne skylappene.

Hvis de private leverandørene av CT tjenester hadde blitt likebehandlet med offentlige og pengene fra statskassen hadde følgt pasienten, så hadde han sluppet å betale 7000 kroner selv. Med flere konkurrerende tilbydere av CT, så hadde markedet regulert dette slik at ventetiden antaglig hadde blitt mindre enn 3 dager og prisen hadde gått ned. Han hadde også blitt mottatt som en betalende kunde, og blitt servert kaffe og lefser mens han ventet på tur i en behagelig lenestol.

Alle monopol (kun 1 tilbyder) fører normalt til lange køer, dyre priser, dårlig service osv. Jamfør pass fra en politistasjon.

Poenget er ikke at alt må privatiseres. Det kan gjerne være en statlig eller kommunal eier bak foretaket. Det viktige er at alle foretakene må økonomisk likebehandles. De må konkurrere under like forhold. Hvis for eksempel en kommune skaper overskudd i et helseforetak, er det helt topp. Da vil overskuddet kunne brukes til å finansiere flere tjenester eller til at vi kan betale mindre skatt.

21.jul.2009 @ 12:46
Postet av: Jon-Remi Nilsen

Privatisering innen helsevesenet er ingen god løsning. Det er jo mye som fungerer bra den dag i dag, og man kan løse problemet med helsekøene uten privat hjelp. Det som trengs er mer penger, flere fagfolk. Leger må slutte med Private silikon-operasjoner og heller foreta viktige operasjoner i offentlig regi.
Må man ha private skoler for at de offentlige skal fungere bra? Må man ha private sykehjem? Svaret er klinkende klart Nei. PostenNorge er jo et godt eksempel. De aller fleste er fornøyd. Drosjenæringen ble ikke noe bedre når monopolet ble opphevet. Apotekvarene ble ikke billigere etter at Norsk medisinaldepot mistet sitt monopol. Selvfølgelig finnes det områder der private har bidratt til økt konkurranse osv, men i det store og hele er gode offentlige løsninger billigst og best for oss alle.

25.jul.2009 @ 00:50
Postet av: Erik E

Bulle og Jon-Remi, man kan ikke si dogmatisk at enten offentlig eller privat er best. Det som teller er insentiver og konkuranse situasjonen. Det er ikke det at private selskap er privat eid i seg selv som ofte gjør dem mer effektive, men at det er konkuranse. Et offentlig monopol vil f.eks. antakelig altid være mer effektivt enn et privat.

Nå ønsker Obama i USA å tilby offentlig helseforsikring på helsemarkeded. Dette for å øke konkuransen og få de privat til å skjerpe seg. Da er det vel like naturlig Jon-Remi at vi tilbyr private helsetjenester i Norge får å få de offentlige til å skjerpe seg. De trenger også konkuranse.

Samtidig Bulle er det ikke altid gitt for alle markeder at konkuranse or pris per pasient osv fører til mer effektiv tjenesteytelse. Skal det skje må partene a insentiv til å gi billigere og bedre tjenester og brukerne må ha evne til å skille mellom kvaliteten på tilbudene. Det er nokså vanskelig i helsebransjen. F.eks. har vi private tannleger i Norge men mitt valg er ganske tilfeldig. Pris og lokasjon teller mest. Kvalitet har jeg ingen evne til å vurdere og å få oversikt over pris er veldig vanskelig.

Det kan bla forklare hvorfor privat helsevesen er mye mer effektiv prismessig i Sveits og Nederland enn USA. Bla fordi der pålegger loven mer standard forsikringspakker slik at det er lette å vurdere forskjellige produkter opp mot hverandre. Noen som er rimelig vanskelig i USA.

27.jul.2009 @ 16:13
Postet av: Jon-Remi Nilsen

Erik! Hvor er logikken i resonementet ditt i første avsnitt? Du skriver:"Det som teller er insentiver og konkuranse situasjonen. Det er ikke det at private selskap er privat eid i seg selv som ofte gjør dem mer effektive, men at det er konkuranse. Et offentlig monopol vil f.eks. antakelig altid være mer effektivt enn et privat". Sitat slutt.

Et offentlig monopol vil overhodet ikke være mer effektivt enn et privat. Hvor får du dette fra? Når en monopolsituasjon opphører i markedet vil jo private aktører svette og kjempe for å tilby bedre og billigere tjenester. Om de alltid klarer det er en annen sak. Jeg er for private markeder der det ikke finnes rike bakmenn som rapper penger fra skattebetalerne. I telesektoren er det meget positivt, men ikke når det gjelder f.eks. omsorgshjelp til eldre. For å si det meget forenklet: En ansatt i kommunen jobber like bra som en privat ansatt. De private aktørene er avhengig av å produsere mer til lavere pris. Dette går ut over livskvaliteten og arbeidsgleden til den ansatte. Eierne ønsker størst mulig overskudd. Hvorfor gå til en dyr privat lege når du kan gå rimelig til fastlegen din? Selvfølgelig er det private profittører som ønsker å melke markedet, men det bør ikke gå på bekostning av skattebetalerne eller ødelegge de ansattes helse. Helsekøer kommer blant annet av ressursmangler, dårlige prioriteringer, dårlig organiserning, svake ledere osv, men private løsninger er feil resept. De trengte ikke private aktører for å få helsevesenet på Cuba til å fungere. Trenger Norge det det?

28.jul.2009 @ 00:33
Postet av: Roy

Det viktigste i det Norske helsevesenet er ikke om det er private eller offentlige tilbydere, men kvaliteten og effektiviteten samt kostnaden for landet. Generelt er det alltid sunt med konkurranse. Det gir i de fleste tilfeller lavere kostnader, men ordningene må gjøres mer effektive og ikke så byråkratiske som i dag. I dagens situasjon bruker legene veldig mye av tiden på epikrise, diagnose koding og notat skriving for at sykehusene skal få inn pengene de skal ha for behandlingen. Kode systemet fører også til at sykehusene ikke får betalt for pasienter som pga kompliserte sykdomsbilder blir liggende over lang tid. Administrasjonen på sykehusene eser ut, og mindre blir gjort. Kort sagt det viktigste som kan gjøres for helse Norge er en avbyråkratisering. Det samme gjelder for det meste av det offentlige Norge. Ta for eksempel universitetene. De siste 20 årene er antall ansatte nesten doblet, mens antall studenter har minsket. Hvor er logikken???

28.jul.2009 @ 15:26

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/9988496

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

hits