Hvor går Russland?

Av Erna Solberg - 16.apr.2008 @ 12:32
Moskva er blant verdens topp tre viktigste reisemål for norske politikere, sammen med Washington og Brussel. Denne uken deltar jeg på offisielt besøk i den russiske hovedstaden sammen med stortingspresidenten og kolleger fra andre partier. På dagsorden står store interesser, men også viktige verdier. Jeg opplever at vi alle er opptatt av ansvaret vi har som ledende politikere og de enorme mulighetene som ligger foran oss. Besøket gjør dypt inntrykk både på det personlige og politiske plan.

Vi er et Storting i miniatyr, fra SV til FrP, og samtidig et bevis på det demokratiske Norge. I den russiske Dumaen og Føderasjonsråd har Putins parti derimot overveldende makt. Utfallet av valg har vært gitt på forhånd i de seneste år. Observatører slo fast at valgkampen foran presidentvalget i vinter ikke var åpen nok. De viktigste medier var kontrollert av Kreml. Dmitri Medvedjev, Putins kandidat, fant ikke tid til å stille opp i én eneste TV-debatt mot sine konkurrenter. Det vil si de få konkurrentene som fikk autorisasjon til å stille mot ham. Russland har et langt stykke å gå før landet kan kalle seg et fullverdig demokrati. Men er landet på vei? Om dette strides de lærde.

Det finnes optimister i Russland. De mener at Russlands nye oljeformue tillater folk å reise utenlands mye mer enn før: næringsdrivende, studenter og turister. I Vesten opplever de ytringsfrihet, åpen politisk debatt, fri forskning, uavhengige domstoler og et velfungerende helsevesen. De vil i økende grad forvente de samme friheter hjemme. Det er derfor et spørsmål om tid, mener optimistene, før Russland blir et åpnere og friere samfunn. Andre gode nyheter var at Dumaen snart ville godkjenne den nye visumavtalen mellom våre to land som vil bl.a. lette på bevegelsesfriheten over grensen. Dessuten registrerer jeg betydelig åpenhet om korrupsjonsproblemet i Russland, ikke minst fra vårt vertskap, formannen i Føderasjonsrådet. Jeg håper at begge disse signalene vil bli fulgt opp fra russisk side.

Samtidig peker pessimistene
på den sentralstyrte presidentvalgkampen, på overvåking og stengning av frivillige organisasjoner, begrensninger på bevegelsesfrihet og konsentrasjon av politisk og økonomisk makt i Kreml. Rasisme og fremmedfrykt er økende, spesielt rettet mot Russlands egne religiøse og etniske minoriteter. Oljeformuen gir samtidig staten mulighet til å overvåke og kontrollere sine innbyggere i større grad enn før. Vladimir Putins yrkesbakgrunn tatt i betraktning, er dette betimelige advarsler. Jeg vil derfor fortsette å rette den offentlige oppmerksomheten i Norge mot den indre utviklingen i Russland.

Utenfor egne grenser
er Russlands utvikling like avgjørende. Russlands naboland strekker seg fra Norge, via Baltikum, Hviterussland og Ukraina, til Kaukasus, Sentral-Asia, Kina og Japan. Russland er dessuten fast medlem av FNs sikkerhetsråd, med vetorett og dermed like stor makt som USA. Russland har dermed direkte innflytelse på alle konfliktområder i verden som drøftes i Sikkerhetsrådet. Under Vladimir Putin har Russland arbeidet bevisst for å kartlegge og dyrke sine interesser; gevinsten har vært stor målt i rubler og makt. Men har Russland vært like opptatt av sine verdier og idealer? Jeg tror mye gjenstår her - og jeg tror at det kommer.

Tilbake til interessene -
  for også Norge har store interesser. Omstridt maritimt område mellom Norge og Russland utgjør 12% av hele Barentshavet. Alt vi nå vet, tyder på at utvinnbare forekomster av petroleum i Barentshavet er størst på russisk side. Trafikken av petroleum ut av Russland, og importvarer inn til Russland, har for lengst sprengt kapasiteten ved russiske havner i Barentshavet og Østersjøen. Russland skal bruke 40 milliarder kroner på modernisering av havneanleggene i Murmansk og annen relatert infrastruktur. En stor del av importen til Russland går allerede nå via finske havner - også norske havner i nord bør kunne brukes og skape arbeidsplasser og vekst lokalt. Dette viser dimensjonene i den russiske satsingen i nord - og den strategiske viktigheten av at Norge ligger i forkant for å utnytte mulighetene som byr seg.

Mange store ord -
men kvantespranget i nord består av mange, små skritt. Hvordan ligger vi an? Før besøket i Moskva stilte Høyre en rekke praktiske spørsmål til regjeringen om fremdriften i nordområdesatsingen. Svaret derfra var både óg. Det trengs fortsatt et løft til forskning, både for å kartlegge ressurser, miljøfaktorer og næringsmuligheter i nordområdene. Uten kunnskap kan vi ikke ta de store beslutningene som kreves. Det trengs dessuten et sterkere politisk påtrykk på innsatsen innenfor alle felt.


 


Kommentarer:
Postet av: Hans

Bra kommentar, Erna! Nå må snart Høyre i regjering. Gjerne alene, uten kranglefantene V og Frp.

16.apr.2008 @ 13:01
Postet av: Odd Magne Maridal

Jeg er siviløkonom og jeg utdanner meg i russisk ved å være på språkopphold i Moskva. Dette tror jeg er investering i framtid. Er russere opptatt av det samme som "oss"? Ingen jeg snakker med har "hørt" om: global oppvarming, menneskerettigheter, forurensning som problem, bilbelter, røykelov, ministre som handler selv på RIMI, gratis og trygge sykehus, kritiske media, arbeider- og forbrukervern, dyr tobakk og alkohol! JA, Norge er Mars, og Russland er Venus!!

16.apr.2008 @ 23:53

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5808050

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

hits