Rødgrønn seddelpresse?

Av Erna Solberg
- 05.sep.2007 @ 11:48
Politikere elsker å snakke om å bruke penger. De siste ukene har vi som er politikere rent ned tv-studioene for å fortelle velgerne hvordan vi kan bruke mest mulig penger på gode og noen mindre gode formål ? og aller helst skal vi bruke dem i dag.

Dette snakker bare Høyre om
Nesten ingen forteller hva de skal prioritere bort. Det er heller ikke det mest prekære, selv om mer penger ikke alltid er løsningen på problemet. Statsbudsjettet vokser år for år. Det blir mer penger å bruke på velferd, så lenge det er vekst i økonomien. Veksten kommer imidlertid ikke helt av seg selv. Verdiene må skapes før de kan fordeles. Det er det nesten bare Høyre som snakker om, uten at det blir mindre viktig av den grunn.

Regjeringen sier den prioriterer fellesskap fremfor skattelette. Derfor har den god råd. Sannheten er at skatteinntektene har økt med over 70 milliarder kroner. Inntektene øker med bedre tider, og bedre tider det får man blant annet av å legge til rette for en god næringspolitikk med lave skatter og avgifter, gode rammevilkår og tilrettelegging for nyetableringer og vekst i kommunene. Det gjorde den forrige regjeringen. Men vi brukte også femti milliarder mer på velferd i løpet av perioden.

«Våre rødgrønne penger»
Åslaug Haga, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen får det nesten til å høres ut som om de trykker pengene selv - ferske, rødgrønne sedler produsert av en snill regjering. Kristin Halvorsen snakket sågar om «våre rødgrønne penger» i en TV-debatt forleden.

Det kunne ikke vært lenger fra sannheten. Verdiene skapes av alle som går på jobb hver dag, alle som investerer i nye virksomheter og alle som realiserer gode ideer. Det betyr ikke at politikerne ikke spiller noen rolle. Mye kan gjøres for å legge bedre til rette for å skape verdier, også i kommune-Norge. Det viktigste er å investere for fremtiden. Regjeringen gjør dessverre ikke det.

Kutter i kunnskapsnasjonen
Regjeringen har kuttet i bevilgningene til høyere utdanning og tatt et hvileskjær i forskningsinnsatsen. Den har stemt ned alle våre forslag i Stortinget om flere skoletimer, tiltak mot frafall i videregående skole, økt satsing på etterutdanning av lærere og obligatorisk 2. fremmedspråk. Det er ikke oppskriften på å bygge en kunnskapsnasjon, for å si det sånn.

Høyre-kommuner skal gi gass der regjeringen står på bremsen. Derfor har Oslo-skolen flere timer enn noen andre kommuner i landet og derfor innfører Oslo nå muligheten for å lære kinesisk som 2. fremmedspråk. Det er å forberede seg for fremtiden.

Fremtiden krever også bedre infrastruktur og mer miljøvennlig kraft. Derfor har vi foreslått å utrede høyhastighetstog på Sørlandet og mellom de store byene i Norge og Norden. Er det økonomi i driften, bør det bygges. Det er ikke minst et viktig miljøtiltak. Høyre har foreslått et veifond på 20 mrd. kroner som skal komme i tillegg til eksisterende bevilgninger, og vi har foreslått en massiv satsing på fornybar energi. Det er viktig for industrien med tilgang på kraft. Regjeringen på sin side har foreslått et industrikraftregime som er i strid med EØS-avtalen og aldri kommer til å bli noe av.

Begge deler
Å tilrettelegge for vekst og nyskaping handler også om bedre rammebetingelser og lettere tilgang på arbeidskraft. Høyre satser på begge deler. Vi ønsker lavere skatt, mer åpenhet i og modernisering av offentlig sektor og mindre byråkrati. Vi må ha ja-kommuner, som er medspillere for næringslivet fremfor nok et hinder på veien mot solid drift, nyskaping og vekst. Regjeringen konsentrerer seg om de store statseide selskapene, men realiteten er at 99,5 prosent av virksomhetene i Norge er små- og mellomstore bedrifter. De fortjener langt mer oppmerksomhet enn de får nå. Høyre har foreslått en rekke konkrete tiltak for å få flere fra trygd til arbeid, redusere sykefraværet og øke arbeidsinnvandringen. Regjeringen har ingen tiltak som vil virke nå, men satser på at Nav-reformen skal gi utslag etter hvert. Det holder ikke.

Kommunene i Norge må få et sterkere incentiv til å legge til rette for vekst. Et ledd i det var å tilbakeføre mer av selskapskatten til kommunene. Da blir vekstfremmende politikk premiert og oppmuntret, samtidig som lokaldemokratiet styrkes. Det blir lettere å gjøre sine egne prioriteringer, uavhengig av hva stortingspolitikerne måtte ønske.

Det er kanskje ikke det dummeste utslaget det heller...

Kommentarer:
Postet av: Merete

Endelig noen som snakker om hvordan kalaset skal betales! Vi trenger skikkelig næringspolitikk. Veldig bra at du tar opp dette, Erna!
Hilsen Merete

05.sep.2007 @ 12:44
Postet av: Rune G

Hvorfor snakker egentlig Jens om skattelettelse til dem som har mest fra før? Sannheten er jo at Arbeiderpartiet stemte for de fleste av skattelettelsene som ble gitt - men det er det aldri noen som sier noe om.

05.sep.2007 @ 12:46
Postet av: Oddi

Man kunne tro av det man har hørt av landets politikere i denne valgkampen, at de tror folk er komplette idioter som ikke skjønner at mer penger til noe nødvendigvis må tas fra et annet sted. Flott at Erna tar folk på alvor, det samme kan dessverre ikke sies om de som sitter i regjeringskontorene...

05.sep.2007 @ 14:31
Postet av: Sindre

Har 2 "klager" på politikken din:
-hvordan kan du være imot eiendsomskatt ?
all økonomisk teori tilsier at dette er en meget effektiv form for beskatning, og bra for samfunnet som helhet.
-hvordan kan du være imot rushtidavgift ?
det er utrolig naivt å tro at kø/miljø problemer kan løses på annen måte enn å avgiftsbelegge forbruk, den praktiske fordelen ved å kjøre egen bil er enorm.
Ellers er vi enig i det meste, veldig fint om jeg kan få svar !

05.sep.2007 @ 15:14
Postet av: Ole

Sindre,
Det samlede skattetrykket er høyt nok for de aller fleste - og kostnaden ved å bo er allerede så høy for lavtlønnede i pressområder, som feks Oslo, at en eiendomsskatt vil tvinge mange til å flytte.
Samfunnsøkonomisk er eiendomsskatt en god skatt, men det samlede skattetrykket må ned. Hvis man skal innføre eiendomsskatt må det sees i sammenheng med reduksjon av andre skatter. I dag er eiendomsskatten kommunal. Eiendomsskatt vil derfor bare være ekstra skatteutgifter som rammer dem som har minst fra før, pensjonister og studenter. I likhet med rushtidsavgift er det en usosial politikk som gavner dem som har aller mest fra før.
Ole

05.sep.2007 @ 16:03
Postet av: Sindre

Ole,
jeg er 100% enig i at skattetrykket som helhet bør sees i sammenheng med eiendomsskatten, men det forsvarer ikke prinsippet. At den vil ramme de svakeste mest er jo bare vrøvl, den vil selvfølgelig være en %sats av boligens verdi. Påstår du at det sitter masse "svake" rundt omkring på enorme boligformuer, så er holdningen bare enda mindre forståelig; eiendomskatten ville gitt disse svake insentivet (ved å synliggjøre alternativkostnated) til å realisere sin boligformue og ha mer å rutte med, samt bytte til en bolig med bedre samsvar mellom inntekt og relle kostnader. Dagens negative beskatning gjør det motsatte, å investere i bolig blir veldig lønnsomt i forhold til andre aktiva, og dette presser opp prisene slik at de svake ikke får tilgang til de boliger de reellt sett burde hatt råd til.
Rushtidavgift; det eneste sosiale med dagens system er at alle sitter like lenge i kø, og kaster bort tiden (arbeidstid) og dermed penger. Igjen ser vi et ineffektivt system som ikke lar folk kjøpe seg tid (og mer arbeidsinntekt) - og som ikke synliggjør den kostnaden det reellt har at så mange sitter så mye i kø. For å si det slik, om 40-50 kroner per vei gjør det for dyrt å spare 20-30 (?) minutter av din tid så har du ingenting i den køen å gjøre uansett..

05.sep.2007 @ 23:57
Postet av: kurt

Sindre, Jeg håper du arver et dyrt hus så du ikke kan betjene eiendomsskatten og må selle brakka.

06.sep.2007 @ 17:24
Postet av: Sindre

Takk Kurt, det var snillt av deg. Jeg håper faktisk jeg arver hytte og et par leiligheter i tillegg. Selv om det betyr at jeg sliter "big-time"...
Hva var poenget ditt egentlig ?

06.sep.2007 @ 22:09
Postet av: Ole

Sindre,
Poenget er at hvis du har nok fra før, så vil eiendomsskatten utgjøre en mindre del av din disponible inntekt enn den gjør for en som jobber i et lavtlønnsyrke. Med andre ord vil den svi mest for dem som har minst.
Samfunnsøkonomien er nå en ting, men jeg mener at selveierdemokratiet faktisk er såpass viktig at vi ikke skal gjøre det vanskeligere enn det trenger å være for folk å eie egen bolig.
En mulighet er selvsagt et høyt bunnfradrag og reduksjon av andre skatter. Da er jeg nok mer positiv.
Ole

07.sep.2007 @ 17:05

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5518444

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

hits