Globalisering: Trussel eller mulighet?

Av Erna Solberg
- 05.okt.2006 @ 14:25

Jeg har nylig kommet hjem fra en lengre reise i Kina. Det er utrolig å se hvordan Kina har klart å utnytte markedsøkonomiens muligheter til å oppnå vekst og fremgang.

Millioner av mennesker er løftet ut av fattigdom som en følge av økt handel, mer og bedre produksjon av varer og ved å introdusere markedsøkonomiske prinsipper i den kinesiske økonomien.

 

Kinesere under kommunismen har ikke fått noe igjen for å yte ekstra innsats for å forsørge seg selv og sin familie. De har ikke hatt en egeninteresse i å realisere gode ideer, starte sin egen virksomhet og virkeliggjøre sine ambisjoner og drømmer. Nå har Kina sluppet det private initiativet fri, og det har gitt enorme resultater.

 

USA og Storbritannia brukte femti år på å doble sine bruttonasjonalprodukt under industrialiseringen i det 19. århundre. Nå gjør Kina det samme på 9 år. Det er positivt for Kina, og det er positivt for svært mange kinesere. Økonomisk vekst i seg selv er ingen garanti for fattigdomsbekjempelse, men det er en viktig forutsetning. Derfor er det så viktig å få WTO-forhandlingene tilbake på sporet, slik at andre land i startgropen kan få en reell sjanse til å lykkes i en globalisert verden. 

 

Det er mye å utsette på Kinas politikk, først og fremst knyttet til mangelen på grunnleggende menneskerettigheter og politisk frihet. Men Kina har sett én ting som vi kan lære mye av: For Kina er ikke globalisering en trussel, men en mulighet. Kina griper sjansene. Det forandrer kineseres liv, men det forandrer også våre liv.

 

Kina og India utdanner om lag 1,2 millioner mennesker i ingeniør- og vitenskapelige fag, hvert eneste år. Det er mer enn 300 000 flere enn USA og Europa, til sammen. I utvikling av nanoteknologi er Kina i ferd med å ta igjen USA. Den globale konkurransen er ikke noe som kommer, den er her.

 

Globaliseringen kan enten gi oss sterkere samfunn og bedre liv – eller den kan true fremtidens velferdssamfunn. Det eneste som er sikkert er at den ikke kan stenges ute. Så langt har Norge vært en vinner i globaliseringen. Det er det ikke gitt at vi er i fremtiden – selv om vi har et bedre utgangspunkt enn de fleste europeiske land. Hvis vi skal henge med i den globale konkurransen, må vi investere for fremtiden. Politikerne må aktivt bidra til at vi har et velfungerende og konkurransedyktig næringsliv som kan bidra til å skape nye og bedre arbeidsplasser.

 

Jeg mener det er fire viktige områder Norge bør satse på i tiden fremover. Vi må satse mer på skole, forskning og innovasjon, fordi det kan bidra til å skape nye, fremtidsrettede virksomheter. Vi må satse mer på samferdsel, og spesielt vei, fordi det er viktig for vår konkurransedyktighet. Og vi må øke energitilgangen fordi det er, og kommer til å forbli, en forutsetning for mye av vår næringsvirksomhet og fordi det er viktig for alle som bor her. Sist men ikke minst, så må vi satse på mennesker. 1 av 4 i arbeidsfør alder – 800 000 – mennesker, står i dag utenfor arbeidsmarkedet. Mange ønsker og kan bidra, og vi skal hjelpe dem tilbake. Å satse på mennesker er også å gi unge mennesker en utdanning som forbereder dem på fremtidens arbeidsmarked, og å fjerne hindringer som ligger i veien for aktivt entreprenørskap.

 Den globale konkurransen utfordrer vår evne til å omstille oss. Globaliseringen skaper ikke tapere. Det er det dårlig politikk som gjør. Vi må håndtere utfordringene globaliseringen gir oss, først og fremst ved å investere for fremtiden, fordi det utløser nye muligheter som gjør det mulig å bevare det norske velferdssamfunnet.

Globalisering trenger ikke å være en trussel. Hvis vi håndterer den riktig kan den være en mulighet. Det gjør vi best ved å investere for fremtiden.

Kommentarer:
Postet av: njal

om tre år vil du igjen ha muligheten til å gjennomføre dette :o)

05.okt.2006 @ 15:15
Postet av: Terje

"Kinesere under kommunismen har ikke fått noe igjen for å yte ekstra innsats for å forsørge seg selv og sin familie. De har ikke hatt en egeninteresse i å realisere gode ideer, starte sin egen virksomhet og virkeliggjøre sine ambisjoner og drømmer. Nå har Kina sluppet det private initiativet fri, og det har gitt enorme resultater."

Jepp. Lær av Kina. Du skulle ha tenkt på det litt før. Høyre innførte "den sure Høyreskatten" som Ole-Gjems Onstad kallte dobbeltbeskatningen? Var det å legge til rette for at man skal få mer igjen for å yte ekstra?

Eller var Høyres bidrag å øke offentlig sektor med 50 milliarder, slik at vi kan opprettholde alle byråkratiske hindringer?

05.okt.2006 @ 16:10
Postet av: t

Then the prices should go down for exporting goods abroad via DHL; Posten, Fedex, UPS, etc. I have checked prices for sending packages from the US to Norway and from Norway to the US. The prices from Norway are 3x the price from the US to Norway. Excuse was: everything is expensive here. As a foreigner living here with a small business, it is very hard be price competitive with other countries mainly because of transport costs. For once, I would like to see the prices go down - you will have more loyal customers and more long term customers if you do so!

05.okt.2006 @ 17:31
Postet av: stagflasjon

"Det er utrolig å se hvordan Kina har klart å utnytte markedsøkonomiens muligheter til å oppnå vekst og fremgang. "
Og kinesiske myndigheter klarer å kontrollere markedskreftene, eller er det bobletendenser?
Stagflasjon er no drit... intet kan vokse inn i himmelen.


Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/2245932

Erna Solberg

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Erna var kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001-2005. Hun har mellomfag i sosiologi og hovedfagskurs i sosialøkonomi. På Stortinget har hun sittet i en rekke av komitéene, denne perioden er hun nestleder i utenrikskomitéen. Erna er gift og har to barn. I yngre år var hun aktiv i Norges Gymnasiastsamband og var sekretariatsleder for Operasjon Dagsverk. Hun har også vært speider.

hits